Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 113

"Jeg skjønner."

Catherine nikket svakt og ble stille i armene mine en stund, før jeg hørte at pusten hennes ble jevn.

Jeg så forvirret ned på henne og innså at hun hadde sovnet. Kinnene hennes hadde fortsatt den rosende gløden fra vår lidenskapelige stund sammen.

Håret hennes hadde tørket naturli...