Kapittel 6
A V A
Vel... jeg løy, denne dagen kan faktisk bli verre. I dag har jeg sikkert falt tre ganger.
Flott måte å gjøre seg flau på, Ava.
Den tredje gangen var fordi en eller annen dum jente dyttet meg, fordi hun mente jeg tok Blake fra henne. Hennes ord, ikke mine.
Det eneste jeg har gjort er å snakke med ham én gang, og det var i mattetimen, så slapp av, kvinne, jeg stjeler ikke noen mann.
Det var lunsjtid, og jeg var på vei mot kantina. Idet jeg gikk inn døra, lå jeg plutselig på gulvet igjen.
Hvorfor faller jeg så mye? Jeg er ikke engang så klønete.
Jeg så opp og møtte et par brune øyne. Gutten så ut til å være på min alder, han hadde brunt hår.
"Å herregud, jeg er så, så, så lei meg, jeg så deg ikke der," sa gutten mens han rakte ut hånden for å hjelpe meg opp.
Vel, i det minste vet han hvordan man ber om unnskyldning.
Jeg så på hånden hans, deretter på ansiktet hans, og så tilbake på hånden.
Jeg tok gladelig hånden hans, og han dro meg opp på beina igjen.
"Nei nei, det er helt greit, det var min feil, jeg burde ha sett hvor jeg gikk," svarte jeg.
"Å, jeg er Conner," sa han og smilte til meg mens han håndhilste.
"Eh, jeg er Ava, hyggelig å møte deg," sa jeg.
"Er du ny her? Jeg har ikke sett deg før."
"Ja, jeg begynte faktisk i dag," forklarte jeg.
"Å, da burde du komme og sitte med vennene mine," sa han mens han dro meg med til et bord midt i kantina.
Før jeg kunne avslå tilbudet hans, ble jeg avbrutt.
"Ava? Hvordan kjenner du Conner?" spurte Rose.
"Å, eh, jeg traff på ham for noen minutter siden," svarte jeg.
"Så jeg bestemte at siden hun er ny, kunne hun sitte med oss," fortsatte Conner.
"Men hvordan kjenner du Ava?" spurte han Rose.
"Å, det er fordi hun er den nye naboen vi har snakket om," svarte hun.
"Åh, så du er Ava som Rose ikke kan slutte å snakke om," sa han mens han lo.
Rose bare stirret på Conner.
"Uansett, sett deg ned, Blake kommer snart," sa Conner.
Ugh, flott, den stygge fyren sitter her også.
"Hei folkens," sa Blake.
"Hei," sa Rose og Conner i kor.
"Hva gjør hun her?" sa Blake mens han så irriterende på meg.
Jeg bare rullet med øynene og begynte å spise den elendige kantinematen.
"Hun traff på meg ved inngangen til kantina, så jeg sa hun kunne sitte med oss siden hun er ny," forklarte Conner.
"Jaja," mumlet Blake.
•••
B L A K E
Da jeg kom inn i kantina, stirret alle jentene allerede på meg, så jeg blunket og smilte til noen av dem og fortsatte mot bordet vårt.
"Hei folkens," sa jeg.
"Hei," svarte Rose og Conner.
Akkurat da jeg skulle sette maten på bordet, så jeg Ava sitte ved bordet vårt.
"Hva gjør hun her?" sa jeg mens jeg så irriterende på henne.
Hun bare rullet med øynene og begynte å spise maten sin.
Rullet hun nettopp med øynene til meg?
Den kua.
"Hun traff på meg ved inngangen til kantina, så jeg sa hun kunne sitte med oss siden hun er ny," forklarte Conner.
"Jaja," mumlet jeg tilbake.
Jeg var for sliten til å diskutere om hun skulle sitte med oss, jeg snakker med Rose om Ava når vi kommer hjem.
"Hei Ava, vil du komme hjem til meg etter skolen?" spurte Rose Ava.
Da får jeg vel fortelle Rose senere...
"Eh—um—j-jeg vil gjerne?" sa hun, vel... det hørtes mer ut som et spørsmål.
"Pluss at jeg tror Cola savner deg," fniste Rose.
Det er ikke rettferdig! Hvordan kan Cola elske henne og hate meg!
Ava smilte og rødmet.
Hvis jeg skal være ærlig, har hun et fint smil, og hun har også fine øyne som minner meg om skogen, hun ser søt ut når hun rødmer også.
Vent, hva?
Jeg mente at hun har et stygt smil, hun har virkelig rare øyne, de er fargen på spy, og hun ser ut som en tomat når hun rødmer... en lite attraktiv tomat, ja.
"Du og Blake burde virkelig gjøre det sammen," sa Rose.
Hva? Hva burde jeg og Ava gjøre sammen? Mener de—
"Ikke sant, Blake?" sa Rose.
"Eh, unnskyld, jeg fulgte ikke med, hva sa du?" spurte jeg.
"Jeg sa at du og Ava burde synge sammen, dere har begge en fantastisk stemme," sa Rose.
Å, så nå har denne jenta en fantastisk stemme også, hva er det hun ikke kan?
"Ehh, jeg vet ikke, jeg tror ikke jeg har tid," løy jeg.
Det er en veldig stor løgn, jeg er den mest ledige personen du noen gang vil møte, noen ganger stirrer jeg bare på taket fordi jeg ikke har noe å gjøre.
Jeg vil gjøre hva som helst for å holde meg unna denne jenta.
•••