Kapittel 1
A V A
"Ava, pappa og jeg skal ut på et møte. Det er litt lasagne igjen i kjøleskapet fra i går. Hvis du trenger noe, ring meg. Ha det, vennen!" roper mamma fra nede, før jeg hører døra smelle igjen.
Begge foreldrene mine jobber, så de er sjelden hjemme, men jeg klager ikke.
Familien vår bodde i Sydney, men vi flyttet til San Francisco for å starte på nytt etter at bestemoren min døde.
Hun betydde mye for oss, vi sto henne veldig nær.
Jeg har to søsken, min eldre bror Brian som går på universitetet, han er 22 og bor med kjæresten sin Andy i Australia. Han flyttet ikke fordi han ville fullføre studiene der.
Jeg var ikke glad for å flytte til San Francisco, ikke bare på grunn av bestemors død, men også på grunn av min barndomsvenn Sam.
Sam var min beste venn siden vi var små, jeg fortalte ham ikke at vi skulle flytte før siste dag i Australia... men jeg gjorde det via tekstmelding, jeg vet det var dumt, men jeg klarte ikke å møte ham.
Han leste meldingen, men svarte ikke. Jeg klandrer ham ikke, hvis jeg var ham, ville jeg heller ikke svart.
Jeg har en lillesøster som heter Sophia, hun er 15, men ser eldre ut enn alderen sin.
Vi flyttet hit for en uke siden, skolen starter om to dager, og jeg ser ikke frem til det i det hele tatt. Jeg har så mange spørsmål i hodet.
Vil jeg få noen venner? Hvordan vil de behandle meg? Vil folk like meg der? Hva vil—
Tankerekken min ble avbrutt av et bank på døra.
"Kom inn," sier jeg.
Søsteren min kommer inn med en bolle lasagne.
"Sophia, jeg er ikke sulten," mumler jeg.
"Ava, du har ikke spist noe siden i morges, du må spise noe... se, jeg vet du ikke ville forlate Sam, men du må gi slipp på ting en dag i livet ditt."
"Jeg elsker deg, jeg vet ikke hva jeg ville gjort uten deg," sa jeg til Sophia.
"Jeg vet, jeg elsker meg selv også," ler hun.
Sophia og jeg snakket om tilfeldige ting til hun sa hun måtte legge seg fordi hun vil stå opp ekstra tidlig for å jogge. Sophia og jeg er søsken, men vi har ikke mye til felles, for eksempel liker hun å stå opp tidlig for å løpe, og det gjør ikke jeg... jeg er ikke et morgenmenneske.
Jeg spiser raskt lasagnen og gjør meg klar for å sove... vel, ikke helt, for jeg kunne ikke slutte å tenke på hvordan jeg skulle klare meg på den nye skolen.
•••
A/N
Ikke glem å stemme og følge meg!
~ Yumna 💗