Alpha Liam & Luna Clara

KAPITTEL 6

'Hvordan skal jeg klare å skaffe så mye penger på så kort tid? Jeg kan ikke la ham dø av dette. Hvem kan jeg be om hjelp uten å bli gjort narr av? Alle vennene mine har distansert seg fra meg bare fordi mannen min mistet jobben for 7 måneder siden. Alt fordi jeg ikke lenger har noen lovende inntektskilde å bruke på dem. Uansett, jeg skal skaffe de pengene, koste hva det koste vil. Men jeg kan ikke engang selge bilen vår. Hva gjør jeg for å komme ut av dette?' Tanker som dette fylte hodet til fru Cooper da hun våknet og så mannen sin ved siden av seg, knapt i live fordi de var blakke. Hun måtte gjøre noe drastisk, ellers ville hun bli enke før hun fylte 45, noe hun absolutt ikke ønsket. Hennes såkalte venner og andre kvinner ville bare håne henne enda mer. Hun klarte bare ikke å finne en løsning. Så hun reiste seg fra sengen og gikk inn på badet i håp om at noe skulle klikke og lede henne til en stor sum penger snart.

'Jeg må se henne igjen, å hun er virkelig en skjønnhet å beskue. Å månegudinne, takk for min skjebnebestemte partner. Men hvordan skal jeg få henne for meg selv? Hvordan skal jeg få den gutten som svirrer rundt henne som en plageånd bort fra hennes side? Jeg må få mer råd fra Erik, han ser ut til å vite mer om slike ting.' Mens han tenkte, kom Erik inn med et viktig problem; det var en konflikt mellom to søsken i flokken. "Liam, det er et alvorlig problem, akkurat nå har to søsken en veldig alvorlig krangel. Du må være der for å stoppe dette, for jeg har prøvd, men det gir ingen resultat." Liams tanker var et helt annet sted.

"Liam, Li....a.m..." ropte Erik høyt til Liam kom tilbake fra tankene sine. "Så alt jeg har sagt har du ikke hørt på? Hva kan være så viktig at det gjør deg døv?" "Erik, hvordan får jeg henne?" "Får hvem, hva?" spurte Erik forvirret. "Min partner." "Ahah... Så du tenker på henne til det punktet at du ikke hørte noen av dagens rapporter?" "Hva skjer med flokken?" "Åh, plutselig er du interessert? Uansett, det er en alvorlig krangel som pågår i flokken." "Hva slags krangel?" "Jeg tror du bør høre dette selv." Alfa Liam aktiverte hørselen sin. "Lisa, jeg sa at Alfaen er min, ikke din," sa Linda. "Hvem sier det? Bare fordi du er tvillingen min betyr ikke at du kan kreve ham for deg selv," sa Lisa. "Jeg ble forelsket i ham først, gå og finn noen andre," svarte Linda. "Å virkelig? Vel, jeg elsker ham," sa Lisa. "Jeg vil skade deg, Lisa, jeg bryr meg ikke om du er tvillingen min eller ikke, jeg vil virkelig skade deg, ikke test tålmodigheten min." "Prøv å skade meg, jeg vil ikke trekke meg unna deg, jeg er ikke redd for deg, Linda." Liam kunne ikke ta det mer, så han brølte høyt, og alle i flokken hørte stemmen hans og roet seg ned. Han gikk til stedet og sa: "Dere begge, slutt med den unødvendige kranglingen." "Men Alfa, jeg var forelsket i deg først," sa Linda uten å være redd for at Alfaen kunne bli fornærmet av ordene hennes. "Hold kjeft," brølte Liam. Hun holdt munn, men ønsket ikke å ødelegge sjansene sine. Liam fortsatte: "I min flokk er det behov for fred. Hvis noe slikt skjer igjen, vil dere begge møte konsekvensene av forvisning. Dette gjelder resten av dere (flokken), er det klart?" "Ja, Alfa," svarte alle i kor. "Men Alfa, jeg er virkelig forelsket i deg," sa Linda igjen. "Jeg trodde jeg ba deg holde kjeft? Uansett, beklager å sprekke boblen din, men du er ikke min partner, noen andre er." "Hva?" Denne avsløringen hadde gjort henne sint. Han snudde seg for å gå, og hun falt og holdt fast i beina hans. "Alfa nei, jeg elsker deg." Hun irriterte ham nå, så han brølte: "Gå tilbake til hjemmene deres med en gang. Hver og en av dere." Og så løp alle inn i hjemmene sine. Noen var glade for at Alfaen hadde funnet sin partner. Mens andre som Linda, som hemmelig var forelsket i ham, var sinte. Liam gikk inn på rommet sitt, sint over det som hadde skjedd tidligere. "Ok, ta et dypt pust," sa betaen hans. "Fortsatt tenker på hva de to nettopp gjorde offentlig," sa Liam. "Det kalles kjærlighet," sa Erik. "Når vi snakker om kjærlighet, jeg trenger å gjøre min partner til min, men hvordan gjør jeg det?" "Først av alt, du må gjøre mange opptredener for henne, få henne til å stole på deg, og se deg som en venn." "Saken er, er hun ikke ment å vite at jeg er hennes partner? Trodde det var slik disse tingene fungerte?"

Eric sukket og sa:

"Liam, min venn og kamerat, dette vil bare skje hvis hun er en av oss og har aktivert sin indre ulv. Først da vil hun lett bli trukket mot deg. Men hvis hun ikke har aktivert sin indre ulv, eller hvis hun ikke er en av oss, er det svært usannsynlig at hun vil bli trukket mot deg ved første blikk."

"Hmm, hvordan vet du så mye om dette, men er ennå ikke knyttet til noen?"

"Fordi jeg ikke er sikker på om jeg har en makker, og jeg er ikke interessert i jenter akkurat nå. Jobben min er å være din beta, ta vare på flokken og være der for deg når jeg blir tilkalt."

"Jeg bør vel bli kjent med henne da. Ta vare på flokken til jeg er tilbake."

"Å, en ting til, hvis hun ikke er en av oss, ikke skrem henne vekk."

"Hvorfor skulle jeg skremme min makker vekk?"

"Å kjære, hvis hun ikke er en av oss, er det merkelig og en dårlig idé å kalle henne makker. Ikke vis henne ulveformen din, hun vet kanskje ikke om vår eksistens ennå. Så ikke skrem henne vekk, ellers blir det umulig å vinne henne over så lett."

"Greit, jeg skal ikke."

"Vær også mild, kjærlig og omsorgsfull. Jenter liker sånt fra gutter. Prøv å opptre naturlig."

"Greit, kan jeg gå nå?"

"Ja, men..."

"Men hva?" spurte Liam utålmodig.

"Vær forsiktig. Hvis du føler deg i fare, kall på meg uansett hvor langt unna jeg er, så finner jeg deg."

"Takk, kamerat, hva skulle jeg gjort uten deg?"

"For å være ærlig, ingenting."

De ga hverandre en klem og sa farvel, og så dro alfa Liam av gårde. Han etterlot bare sin beta til å ta seg av flokken til han kom tilbake.

~~~~~~

I hjørnet av rommet satt Clara og lyttet til musikk etter å ha fullført dagens arbeid. Hun hadde nettopp snakket med Gabe, og han og foreldrene hadde gått ut, så hun var ensom og kjedet seg. For å få tiden til å gå, valgte hun musikk som en måte å unnslippe all ensomheten på.

Mens hun holdt på med det, husket hun festen hun og Gabe hadde vært på, og den rare, men søte gutten som hadde støtt borti henne. Hun lo litt for seg selv ved tanken og fortsatte å bla gjennom telefonen sin.

Etter å ha følt seg mett, bestemte hun seg for å gå ut til den lille hagen i nærheten av huset sitt for å få litt frisk luft. Hun hadde vært innestengt på rommet sitt hele dagen.

Hun gikk ut og begynte å gå mot hagen.

Liam så henne forlate huset, så han begynte å følge etter henne, i håp om at hun ikke skulle møte den rare gutten igjen.

Hun kom til hagen og satte seg ned for å lytte til musikken.

Liam, som så henne sitte der, var nervøs for å gå bort til henne. Etter en stunds overveielse om han skulle gjøre sitt andre forsøk, bestemte han seg for å gå bort til henne og håpet det ville gå bra.

"Hei," sa han da han satte seg ved siden av henne på benken i et hjørne av hagen.

"Hei," svarte hun, vinket tilbake med et smil.

"Du ser kjent ut, har vi møtt hverandre før?" spurte Liam i håp om at hun husket.

"Ja, det har vi. Jeg møtte deg på festen, du støttet borti meg på vei ut," sa Clara glad.

"Akkurat, ja. Hyggelig å møte deg igjen," sa Liam.

"Samme her."

"Jeg er ganske ny i denne byen, jeg kom for å besøke noen her, hva med deg?" spurte Liam for å holde samtalen i gang.

"Å, det er hyggelig, jeg bor her med foreldrene mine."

"Veldig hyggelig," sa Liam.

"Takk, jeg heter Clara."

"Jeg er Liam, det er hyggelig å møte deg igjen, Clara."

"Hyggelig å møte deg også, Liam."

"Siden jeg er ny her og ikke har noen venner, kan jeg være din?" spurte Liam.

"Ja, selvfølgelig, hvorfor ikke?" svarte Clara.

"Wow! Tusen takk, Clara."

"Nei, takk, Liam, for at du holder meg med selskap, jeg liker det."

De smilte til hverandre og fortsatte å prate langt ut i natten.

Så ringte Claras telefon. Det var Gabe. Hun svarte.

"Hei, hvor er du? Jeg er tilbake, jeg kom til huset ditt, men du er ikke på rommet ditt."

"Jeg er sammen med en venn i hagen."

"Du mener du har en annen venn du kan henge med så sent på kvelden, bortsett fra meg?"

"Hva, er noen sjalu? Uansett, jeg er i hagen og nyter selskapet, så jeg vil ikke dra nå," sa Clara ertende.

"Vent på meg der, jeg er på vei," sa Gabe og la på.

Liam var glad hun likte selskapet hans, men irritert over at han kom over. Han hadde hørt samtalen deres.

Så sa Clara:

"Han sa han kommer over, jeg vil gjerne at du møter ham. Siden du er ny, vil du i det minste ikke være ensom her. Han kan hjelpe deg med å lære hvordan denne lille byen fungerer."

"Takk for dette, jeg setter pris på det."

Fem minutter senere kom Gabe. Da han nærmet seg stedet de var, kunne Liam merke at han var en varulv.