KAPITTEL 5
Alpha Liam følte seg stappmett etter en intens treningsøkt med medlemmene i flokken sin, og han trengte litt moro. Han kontaktet Eric gjennom tankelinking, for i byen deres bor det bare ulver, så i stedet for å bruke moderne teknologi, vender de seg til sine eldgamle måter. Alfa-linjen før familien hans gjorde en stor feil; de brukte teknologi som avslørte deres eksistens for menneskene, noe som førte til deres utryddelse. Så de påfølgende alfaene fra den dagen vendte tilbake til de gamle måtene. I stedet for å bruke teknologi som telefoner, datamaskiner og sporingsenheter, bruker de sine forfedres metoder, som tankelinking, høylytt ul, og snusing for sporing.
Eric kom inn umiddelbart etter at alfaen hans kalte på ham. "Ja, Alfa, hva vil du at jeg skal gjøre for deg?" "Jeg vil at du tar meg med et sted hvor vi kan ha det gøy, jeg føler meg innestengt her." "Wow, jeg begynte å tro at du hadde mistet sansen for festing siden du ble Alfa. Det er godt å se at du er tilbake." "Hei! Hold kjeft," sa Liam og kastet en pute mot Eric, som han lett unngikk. "Imponerende, Eric, du har blitt raskere med årene," roste Liam. "Selvfølgelig, jeg er jo din beta og den sterkeste i flokken. Hva forventer du? Hvis jeg ikke kan unngå å bli truffet av en enkel pute, burde jeg ikke vært beta i det hele tatt," svarte Eric. "Så, noen ideer om hvor vi kan dra?" "Ja, jeg har en idé. Jeg hørte det er en fest i nabobyen, og både mennesker og varulver vil være der. Føler du for å blande deg med de svake skapningene?" spurte Eric. "Det spiller ingen rolle, jeg må bare holde en lav profil, kanskje skjule lukten min og late som jeg er svak, så vi ikke blir oppdaget av fiendene våre." "Skal vi dra da?" spurte Eric. "Selvfølgelig skal vi det," svarte Liam, og de lo begge mens de snek seg ut av leiren til byen i nærheten.
Byen var fylt med musikk og drikke. Mennesker og varulver var overalt. Fra måten de danset på, kunne man tro at de alle var mennesker. Det virket som om ingen ønsket å avsløre at de var overnaturlige, så det var lett for Alpha Liam og hans beta å gli inn. De gikk til baren for å ta noen drinker. Det var lenge siden de hadde hatt det gøy, med all treningen og oppgavene de hadde måttet ta på seg for å holde flokken trygg gjennom årene, trengte de denne pausen. Lite visste Liam at han ville finne sin skjebnebestemte partner her. Hvem kunne det være?
Etter timer med kjøring, kom Gabe og Clara til destinasjonen sin, det var samme festen som Alpha Liam og Eric hadde sneket seg inn på.
Gabe og Clara holdt fast i hverandre for ikke å bli skilt av mengden. De gikk inn på festen, og Clara ble overrasket over å se så mange mennesker, for hun var vant til å være inne mesteparten av tiden, og selv på skoleballet var det ikke så mange som det var her nå.
"Gabe? Ser du det? Se hvor mange som dukket opp på denne festen," sa Clara.
"Ja, det er ganske overraskende. Kom, la oss finne et sted å sitte," svarte Gabe og dro henne med seg til en balkong.
"Gabe, fortell meg, hvordan hørte du om denne festen?" spurte Clara.
"En venn fra der jeg var på trening fortalte meg om dette stedet, så i stedet for å dra alene, tok jeg deg med."
"Aww... Du er den beste, takk."
"Ok, siden vi har sikret oss et sted å sitte, hvorfor går jeg ikke og henter noe godt å drikke?"
"Ja, det hadde vært flott, la oss gå."
"Jeg vil at du passer på plassene våre mens jeg går til disken selv."
"Det er ingen måte jeg blir her alene, la oss gå sammen."
Så de gikk begge til bardisken og begynte å bestille drinker. Eric og Liam var opptatt med å diskutere, le og se på en gruppe dansere at de helt glemte drinkene sine en stund. Danserne opptrådte på en morsom og merkelig måte. Det var ganske spennende å se på.
Etter at danserne hadde forlatt scenen, gikk de tilbake til å drikke og nyte friheten sin. Gabe og Clara var på venstre side av baren. De ønsket å gå tilbake til plassene de hadde funnet tidligere, men de var allerede tatt, så de ble stående der.
Uvitende for Eric, som var opptatt med å drikke, begynte Alpha Liam å føle seg merkelig og lysten plutselig. Han følte seg faktisk urolig, hans trang og sanser kom ut av kontroll for hvert sekund, mens ulven inni ham fortsatte å si: "Din make er her, din make er her." Han begynte å kommunisere med ulven sin.
"Hva mener du med at min make er her?"
"Se bare til venstre, din tosk," sa Cole, hans ulveselv.
Liam snudde seg til venstre og så opp, bare for å finne en velbygd fyr som var i ferd med å gå forbi ham. Han ble raskt sint på ulven sin og skjelte den ut, "Ikke fortell meg at din make er en mann nå, er du homofil, Cole? Selvfølgelig er jeg ikke det."
"Ikke vær dum, vet du hva, jeg holder kjeft nå. Du vil vite det når du ser henne." Så Cole sluttet å snakke og trakk seg tilbake, sint og knurrende inni seg.
Liam gikk tilbake til drinken sin, og så skjedde det noe.
Noen lo og holdt en fyr i hånden mens hun hadde en flaske vin i den andre. Hun kom nærmere og nærmere der han stod, og akkurat da hun gikk forbi ham, sa han (Liam) ubevisst: "Kompis."
~~~~~~~~
"Eric, Eric..." ropte Liam til vennen sin mens han dunket hardt på skuldrene hans.
"Hva er det, kompis? Slutt å slå på meg som om jeg er en unge, slapp av, jeg er her. Hva er det?"
"Jeg har funnet min makker."
"Å kom igjen, ikke tull med noe så alvorlig som det."
"Jeg er seriøs, hun gikk nettopp forbi meg, og hun er min makker."
"Whoa!! Er du seriøs?"
Alpha Liam slapp ut et lavt knurr fordi Eric hadde vanskelig for å tro ham.
"Slapp av, ok, hvor er hun da?"
"Jeg så henne nettopp med en fyr for litt siden."
"En fyr, ja... Greit, la oss sette den fyren på plass."
De gikk for å lete etter dem, men folkemengden gjorde det ikke lettere.
Gabe og Clara koste seg med å drikke, hadde det kjempefint, og tok igjen alt de ikke hadde rukket å snakke om.
"Gabe, du har virkelig vokst så mye, se på musklene dine," sa Clara og rørte ved de svulmende bicepsene hans.
"Slutt å være så opphengt i dem, de er ikke så store."
"Men de er det, faktisk er dine de største jeg noen gang har sett."
Uten å vite det, var Alpha Liam langt bak dem, og han ble irritert over at en fremmed fyr satt med hans makker.
"Whoa!! Whoa!! Ta det med ro, kompis. Vi vet alle at alfaer kan være overveldende når det kommer til slike ting. Men ro deg ned, vil du? Hvis hun virkelig er din makker, vil hun bli din. La oss bare ta det rolig og se på henne," sa Eric, og Liam nikket bare fordi han var målløs akkurat nå.
ALPHA LIAMS PERSPEKTIV
Jeg ertet Eric, og vi lo før vi begynte å drikke, da kroppen min plutselig begynte å føles merkelig. Jeg har aldri følt det slik før, det er som om en del av meg var et sted i nærheten. Jeg kan ikke engang forklare det. Det er mer som en kraft som trekker meg nærmere en bestemt person. Min ulvside følte seg urolig for hvert sekund.
Og så begynte den å snakke, min ulv Cole er en ulv av få ord, han sier knapt et ord selv når foreldrene mine døde sa han ikke et ord av trøst til meg, men her var han og snakket og snakket ustanselig om en makker som vandret rundt, min makker.
Men der sitter hun og ler med en annen fyr. Jeg mener, jeg prøver mitt hardeste for å kontrollere meg selv, men jeg kan ikke det.
Jeg kan ikke ha henne som ler for noen andre enn meg, ok?
"Eric, jeg klarer ikke å kontrollere dette, de må dra, ellers kan jeg miste meg selv."
"Kompis, du bør holde deg rolig, vi er på fiendens territorium."
"Jeg bryr meg ikke, jeg vil rive dem i stykker."
"Jeg vet at du kan gjøre det alene, men vi risikerer å bli oppdaget av menneskene. Er sjalusien din verdt en massakre? De kan bare være venner."
"Se på dem, hvordan kan venner være så intime? Det gjør meg rasende," sa Liam gjennom sammenbitte tenner.
"Liam, hvis du forstyrrer dem slik, kan du skyve henne lenger bort fra deg," sa Eric.
"Ok, Cole, la oss roe oss ned," sa Liam til ulven i seg, og den trakk seg tilbake.
"Hva foreslår du at vi gjør med dette?" spurte Liam.
"Når de går ut, kan du bare støte borti dem eller noe, gjør trikset ditt for å få henne til å forelske seg i deg. Hvis hun er din make, vil hun bli din uansett hvor lang tid det tar. Husk det."
"Ok, kamerat."
~~~~~~~~~
"Det er nesten midnatt, vi bør komme oss av gårde så vi kan komme hjem tidlig. Hva synes du?" foreslo Gabe.
"Jeg tror vi bør det."
De holdt rundt hverandre, reiste seg og var på vei ut fra festen da noen støttet borti Clara.
"Jeg er så lei meg, jeg så deg ikke der."
"Nei, det går fint. Jeg har det bra," sa Clara, og så opp for å se ansiktet til den som hadde støtt borti henne.
Det var et søtt ansikt. Kort mørkt hår. En kjekk ung mann.
"Ok, takk, beklager igjen." Med det sagt unnskyldte Liam seg og gikk videre for ikke å virke for pågående.
Gabe og Clara gikk til bilen og kjørte av gårde, mens Liam og Eric fulgte tett bak.
Liam ønsket å vite mer om henne, som hvor hun bodde og hvilken art hun tilhørte, alle detaljer han kunne få.
Så han kunne holde et øye med henne.
Da de (Gabe og Clara) kom hjem, fulgte han henne til døren.
"Hei, festen var morsom, jeg hadde det veldig gøy," sa Clara mens hun smilte beskjedent.
"Jeg hadde det også veldig gøy med deg."
Deretter klemte de hverandre kjærlig, og Gabe kjørte hjem.
Å se dem klemme hverandre fikk blodet hans til å koke, men han kunne ikke gjøre noe med det. Tross alt har han ennå ikke gjort krav på henne.
Så han hadde ikke noe annet valg enn å tåle det og prøve å finne en måte å bli en del av livet hennes nå.
Clara gikk inn og rett til rommet sitt. Hun slo på lyset for å skifte til pysjen.
Denne gesten gjorde at Liam visste hvor rommet hennes var, og det gjorde ham glad.
Etter å ha skiftet gikk Clara rett til sengs, uvitende om at hun ble overvåket av en Alfa fra en flokk.
Eric minnet så Liam på at de begge hadde vært borte fra flokken sin altfor lenge.
Så de forvandlet seg til ulveform og løp så raskt som mulig hjem.