Trioen av Vidunderbarn

Kapittel 5 Å fange jukseren i omvendt retning

Sarah var helt satt ut. Etter det første sjokket, ble hun fylt av ren raseri.

Hun tenkte, 'Dust! Bare fordi du er rik og mektig, tror du at du kan gjøre hva du vil. Du og Lisa passer perfekt sammen, som skapt for hverandre i helvete.'

Antonio hadde ingen anelse om hva som foregikk i Sarahs hode. Han så ned på henne ovenfra. Klart, hun kunne kanskje fjerne fødselsmerket, men det var ingen sjanse for at hun kunne få den føflekken på innsiden av låret til å forsvinne!

Den ekte Sarah hadde en føflekk på innsiden av låret; det ville han aldri glemme.

"Det vil jeg ikke!" skrek Sarah så høyt hun kunne. "Hva gir deg rett til å gripe tak i meg og tvinge meg til å kle av meg?"

Da han hørte dette, smalnet Antonios øyne, og han smilte kaldt, "Hvis du ikke forteller sannheten, finner jeg det ut selv."

Han likte å gå rett på sak, bruke sine egne metoder for å komme til bunns i ting.

Med det grep Antonio Sarahs midje med den ene hånden og begynte å dra ned buksene hennes med den andre.

Sarah var forferdet og prøvde å sparke Antonio bort. "Hold hendene unna meg, din ekle fyr!"

Da Antonio så Sarahs heftige motstand, ble ansiktet hans enda mørkere. Han presset hendene hennes over hodet og la den høye kroppen sin over henne. "Tror du at du kan lure meg med disse triksene?"

Så lenge han kunne sjekke etter føflekken på innsiden av låret hennes, ville hun definitivt være Sarah. Da kunne han se hvordan hun skulle lyve seg ut av det!

I mellomtiden, utenfor villaen, steg Lisa ut av bilen, løftet brudekjolen mens hun gikk.

Hun så ut som et totalt vrak!

I kveld hadde hun arrangert hele mediesirkuset for å delta på bryllupet, ønsket at hele verden skulle vite at hun skulle bli dronningen av Valencia-familien. Men resultatet...

Bryllupet var en katastrofe, og hun endte opp med å gjøre narr av seg selv foran alle og kameraene deres. Bare tanken på deres hån og latter gjorde henne rasende!

Akkurat nå var håret hennes et kaos, og frisyren hun hadde brukt tre timer på den morgenen var ødelagt, men det brydde hun seg ikke om; hun ville bare ha svar fra Antonio.

Han hadde avlyst bryllupet deres sånn uten videre, og den Harper som krasjet bryllupet hennes så så mye ut som Antonio. Hvem sitt hemmelige barn var han? Hun trengte svar, ellers ville hun ikke bli tilfreds!

Men det Lisa ikke forventet var at så snart hun kom inn i villaen, hørte hun et kvinnes hjerterå skrik fra andre etasje.

"Drittsekk! Ikke ta av meg buksene!"

Lisas ansikt forandret seg umiddelbart. Hun sparket av seg høyhælte skoene og løp opp til andre etasje.

Antonio var i ferd med å dra ned Sarahs bukser mens hun var fastklemt og ikke kunne bevege seg. Akkurat da ble døren plutselig sparket opp med et høyt smell!

Lisa så Antonio presse en kvinne ned på sofaen, klærne hennes var i uorden, og hun så forvirret ut.

Denne scenen sjokkerte Lisa!

I det øyeblikket utnyttet Sarah distraksjonen, og sparket Antonio i underlivet uten nåde.

"Drittsekk!"

"Ugh." Antonio stønnet, ansiktet forvridd i smerte. Det sparket hadde virkelig tatt på ham, og tvang ham til å slippe taket på Sarah.

Sarah nølte ikke et sekund før hun stakk av.

"Stopp!" ropte han gjennom sammenbitte tenner. Forbannet, han var så nær ved å bekrefte identiteten hennes!

Sarah ignorerte Antonios sinte rop. Med Lisa der, var det to mot én, og det var ikke en kamp hun ønsket. Hun bestemte seg for å komme seg vekk derfra.

Hun grep buksene sine og løp ut. Håret var en eneste røre etter kampen, og dekket halvparten av ansiktet hennes. Da hun løp forbi Lisa, fikk Lisa et glimt av henne.

Ansiktet hennes lignet uhyggelig på den avdøde Sarah!

Antonio ristet endelig av seg smerten og reiste seg for å jage etter henne, men Lisa blokkerte døråpningen.

"Flytt deg!" ropte han sint, og dyttet Lisa til side.

Lisa kunne ikke matche Antonios styrke. Hun smalt inn i veggen, men kjente ikke smerten. Hun brukte kroppen sin for å blokkere døren, bestemt på å ikke la Antonio gå.

"Ikke før du forklarer!" gråt hun, med tårer strømmende nedover ansiktet.

Antonios ansikt var mørkt som en stormsky. Øynene hans smalnet, og vreden i dem var nok til å rive noen i stykker.

Lisa prøvde å undertrykke frykten sin, mens tårene fortsatt rant. "Hvorfor avlyste du bryllupet vårt? Hvem er det barnet som kaller deg pappa? Og den kvinnen nå nettopp, hvorfor er hun her?"

For Antonio var denne villaen som en festning. Uten hans tillatelse kunne ingen komme hit, ikke engang henne.

Hvis det ikke hadde vært for kaoset i kveld, ville hun ikke ha stormet inn. Men Sarah kunne spasere rett inn, rett inn på rommet hans, under ham.

Møtt med Lisas rekke av spørsmål, følte Antonio en bølge av irritasjon. Lepper presset sammen til en tynn linje, og hans imponerende aura fikk Lisa til å skjelve.

Antonio sa kaldt, "Det angår ikke deg."

"Men jeg er din kone," protesterte Lisa, uten å forstå hvorfor han hadde blitt kaldere med årene.

Antonios svar var iskaldt. "Det er du ikke. Selv uten kveldens rot, ville jeg ikke giftet meg med deg."

Da hun hørte dette, brøt Lisa fullstendig sammen. Hun klamret seg til Antonios arm, gråtende. "Hvorfor er du så hjerteløs mot meg?"

Antonio børstet hånden hennes vekk, mer utålmodig. "Du vet hva du har gjort."

En setning var nok til å få Lisa til å fryse.

Kunne han vite om det som skjedde den gangen?

Umulig. Hvis han visste, ville han ikke ha holdt henne rundt seg til nå.

Antonio ga Lisa et kaldt blikk og snudde seg for å gå.

Lisa sto der alene lenge før hun kom til seg selv. Hun tenkte på Sarahs ansikt.

Bare tanken på Sarah fikk Lisas blod til å koke. Hvis hun kunne få tak i Sarahs levninger, ville hun brent dem til aske uten å nøle!

Plutselig tenkte Lisa på noen og smilte ondsinnet. To svarte tårestriper rant nedover ansiktet hennes, og fikk henne til å se uhyggelig ut.

Hun tok frem telefonen sin og ringte. "Pass på å behandle Brady godt. Jeg vil at han skal ønske han var død!"