Kapittel 6Auksjonen
Ivery Clark POV
Auksjoner...?
Dagen jeg fryktet var her.
"A..Auksjon, hva er auksjonen for?" spurte jeg ham, håpende på det verste.
"Auksjoner hvor de selger skjønnheter som deg, Ivery. De som er til overs av jentene, ender opp i tilfeldige horehus. Anse deg selv som heldig." Han gliste, og jeg fikk frysninger over hele kroppen. Jeg ville virkelig gi ham en skikkelig ørefik.
"Du er jomfru, ikke sant?" Jeg så på ham med store øyne, prøvde å trekke meg unna.
"Men vi må fortsatt gjøre vår plikt. La oss gå." Han dro meg i albuen som om jeg var en filledukke.
"Hvor tar du meg?"
"Undersøkelse. En lege skal undersøke deg," sa mannen mens han dro meg med seg. Pulsen min hamret mot huden.
"H..Hva slags undersøkelse?"
"Du får vite det..." Mannen dyttet meg inn i et rom, og synsfeltet mitt landet på en lege iført hvit frakk. Han så mye eldre ut enn de andre.
Legen så likegyldig på meg mens han justerte brillene sine.
"Doktor Williams... her er den første," sa mannen og dyttet meg fremover, og dirigerte meg til å sette meg i stolen.
Denne legen er også med dem, er han ikke...
"La meg gjøre dette klart, lille jente, du svarer på spørsmålene mine tydelig hvis du vil bli ferdig med dette."
"Bli ferdig med hva?"
"Jeg er satt til å sjekke din seksuelle helse før du kommer på auksjonen."
Hva i helvete!?
"Er du seriøs?"
"Ja, nå svar på spørsmålet mitt. Er du jomfru?"
Jeg beit tennene sammen og så på ham med et trassig uttrykk. Jeg ville ikke fortelle ham. Hvem tror han at han er?
"Hør her, lille jente, jo mer du svarer på spørsmålet mitt, jo mindre invaderende vil jeg være, jeg vedder på at du ikke vil bli invadert uønsket." Han holdt opp to fingre. Nei, jeg vil ikke det.
"J-Ja. Jeg er jomfru..." En tåre slapp ut av øynene mine. Faen, jeg hater dette og den ydmykende følelsen som river opp hele min eksistens.
Han sjekket pulsen min og andre ting, og jeg hater å bli berørt på denne måten.
"Hmmm... veldig bra, hun er i god helse. Jeg har ingenting mer å sjekke. Du kan ta henne," sa legen til mannen bak meg. Og så dro vi.
Øynene mine føltes tåkete, som om jeg var dopet med noe. Men alt jeg visste var at jeg ble transportert til land.
En svart sekk var over hodet mitt mens de transporterte meg i en bil. Jeg kunne ikke se en eneste ting, jeg kunne bare høre, føle.
Da jeg våknet, fant jeg meg selv i en seng dekket med de fineste laken. Så falt øynene mine på en kvinne som satt i hjørnet, glamorøst kledd.
Hun var vakker. Hun hadde en mørk, voluminøs manke, sminken hennes var perfekt, og figuren hennes var så perfekt at alle kvinner ville dø for å ha den.
Men spørsmålet er, hvor var jeg nå?
"Jeg har ventet på deg, du har vært bevisstløs i omtrent en time nå," sa hun endelig.
"Hvem er du? Hvor er jeg?"
"Jeg er din stylist, kjære. Og jeg er her for å gjøre deg stilig og glamorøs til auksjonen."
Jeg så på henne målløs. Er hun seriøs nå?
"Nå la oss komme i gang med dette. Du har kastet bort mye tid allerede," sa kvinnen og reiste seg.
Jeg sendte henne et sint blikk, "Jeg gjør ingenting. Jeg skal ut herfra."
"Hør her, lille jente, ikke gjør dette vanskelig. Vi får ingen problemer hvis du lytter til meg. Du har et vakkert, uskyldig ansikt, jeg skal gjøre deg enda vakrere med mine sminkekunnskaper. Med min hjelp vil du tiltrekke deg en god herre."
"Hva? En..En god herre?" Det var en klump i halsen min. Jeg var så fortapt nå, marerittet var virkelig. Jeg skulle virkelig bli solgt.
"Ja, jo rikere herren er, jo bedre er det for deg. Du vil få gaver, fine dyre reiser og mye mer. Du bør bruke skjønnheten din som ditt våpen, kjære. Jeg forutsier allerede at du vil bli solgt til en høyere mafiaboss."
Hun er gal, hun sier alt dette som om det er alt en kvinne ønsker. Bli kidnappet og voldtatt utallige ganger for hva? Reiser og gaver? Er dette hvordan et menneske skal leve?
Alle her er syke.
"D..Du... hvordan kan du si dette som kvinne! Føler du ingenting?"
"Selv om jeg føler noe, kan jeg ikke gjøre noe, jente. Akkurat som deg er jeg også en slave her. Så lenge jeg er i live og har det bra, bryr jeg meg ikke. Dessuten er min herre så god mot meg, jeg elsker ham virkelig og han elsker meg også. Bare meg."
Herregud. Hun er en fullstendig psykopat! Måten øynene hennes utvider seg når hun nevner sin herre, fikk meg til å skvette. Hun er definitivt ikke en normal person, ingen i sitt rette sinn ville elske sin herre, ingen ville noen gang tilgi voldtekten og slaveriet.
Hva har jeg rotet meg opp i? Jeg er omgitt av mentalt syke psykopater.
"Nå skal vi jobbe." Hun dro meg brutalt og fikk meg til å sette meg på stolen.
Hun begynte å sminke meg. Flere jenter kom inn, gråtende. De så ut som modeller, rett ut av filmer og catwalks. Mange så fortvilet og utslitte ut. De skulle alle auksjoneres, akkurat som meg.
Jeg så på meg selv, med tårer som truet med å renne over. Stylisten hadde forvandlet meg til en uskyldig, tenåringsaktig jente med svak rouge. Håret mitt var krøllet finere.
Offeret, mange eldre menn liker.
Hun hadde viklet et perlekjede rundt halsen min. Så ga hun meg en dukkekjole som var altfor kort, og etterlot ingenting til fantasien.
"Skift til denne kjolen. Ikke argumenter, ellers får jeg vaktene til å skifte den for deg." Hun ga meg et advarende blikk.
"Jeg kan ikke ha på meg dette..." hveste jeg gjennom tennene, opprørt. Hun ga meg et drepende blikk, men jeg rørte meg ikke en tomme. Jeg skal ikke ha på meg den jævla kjolen.
"Vakter!!!" Kvinnen ropte, og en muskuløs mann kom inn på et øyeblikk.
"Vil du at vakten skal kle på deg, kjære? Ser ut som du trenger litt hjelp." Kvinnen gliste. Vakten skannet meg fra topp til tå, og så på meg med lystne øyne.
Å nei!
Jeg lar ikke den fete, ekle grisen røre meg.
Han tok skritt mot meg, glisende, og jeg rykket tilbake.
"Jeg skal gjøre det! Jeg skal gjøre det selv!" ropte jeg og klemte dukkekjolen.
"Tsk, du burde ha sagt det tidligere. Nå går du."
Jeg svelget tårene og gikk for å skifte kjole. Kjolen var altfor kort, den avslørte den hot pink tangaen jeg hadde på meg og viste mesteparten av brystenes rundhet. Brystene mine så ut som de kunne poppe ut hvert øyeblikk.
Jeg følte meg ekkel og urolig.
Jeg så mange andre jenter kledd i forskjellige temaer. En var kledd som en magedanser, en som en stripper, en annen som en eksotisk cowgirl. Hvordan i all verden havnet jeg her?
Så var det en gruppe vakter som fulgte oss til et sted...jeg vet ikke hvor. Men så falt blikket mitt på en stor hall.
Hallen var fylt med et hav av bord opplyst av stearinlys. Omgivelsene hadde minimal belysning med et eksotisk tema.
Mange menn satt i sine dyre designerdresser, ansiktene deres dekket med masker som skjulte trekkene deres. Men jeg vedder på at de ikke var mindre enn monstre.
Servitriser gikk rundt med serveringsfat, iført ingenting annet enn sorte tangaer. Mennene rundt stappet penger i G-strengene deres og ga dem et lett klaps på rumpa mens de gikk videre.
"Mine herrer...vi vil starte auksjonen nå!" Noen sa, og til min skrekk startet det virkelig.
En kvinne ble dyttet opp på scenen, med spotlighten rettet mot henne. Konferansieren beskrev henne og hennes trekk som om hun var et dyr klart til å slaktes og fortæres.
"En million dollar!" Noen ropte, og gjorde meg forbløffet.
En million. Det var galskap. Var slaver verdt så mye!? Noen skulle tjene en million dollar på å selge livet mitt?
En etter en ble jentene auksjonert bort. Hver av dem gikk for en million dollar eller mer.
Og så skjedde det jeg fryktet mest. Det var min tur nå. Til. Å. Auksjoneres.
Noen dyttet meg på scenen, og jeg så på alle med frykt i øynene. Jeg tror jeg kommer til å spy hvert øyeblikk nå.
En kollektiv lyd av rop og anerkjennelse fylte rommet. Det var til og med noen få plystrelyder.
Konferansieren listet opp mine trekk som han gjorde med de andre.
"En jomfru. Rødt hår med eksotiske grå øyne. Hun er virkelig en ildfull en. Hun er tjue år gammel, men ser enda yngre ut."
"Budgivningen er nå åpen."
Han trakk seg tilbake til scenen og ledet budgivningen. Han satte prisen, og den begynte sakte å øke.
Denne gangen var det flere menn som bød på meg. Jeg var ekkel da jeg så mannen som kjøpte en kvinne her, by på meg også.
"2 millioner dollar!"
"5 millioner dollar!"
"10 millioner dollar!"
Budet steg høyere og høyere. Mannen som sto bak alt dette skulle tjene en formue på min lidelse. Og jeg ville dø med å betale ned gjelden til mitt siste åndedrag.
Tårer strømmet nedover kinnene mine, og jeg kunne ikke tåle denne galskapen.
"Dere er alle syke! Dere motbydelige griser!!!" Jeg ropte fra toppen av lungene mine.
Plutselig reiste en høy mann med god fysikk seg til full høyde og holdt opp kortet sitt. "Femtio millioner dollar."
Alle mennene til stede så på mannen i sjokk.