Kapittel 2 Hadde en kone
"Beklager, fru Gonzalez. Jeg var i et møte og ble litt oppjaget. Min feil. Er alt i orden? Trenger du hjelp?" Michaels oppriktige unnskyldning dempet Victorias sinne.
"Nei, jeg ville bare sjekke om adressen du ga meg er riktig. Denne leiligheten ser altfor fin ut for din lønn," sa Victoria og uttrykte sin bekymring.
Michael hadde ikke forventet dette, men så husket han at Victoria trodde han bare var en vanlig ansatt, ikke noen som kunne ha råd til et så flott sted.
Han klødde seg i hodet og fant på en unnskyldning. "Egentlig vant jeg en gang i lotteriet og sparte en del. Dessuten verdsetter sjefen meg virkelig og gir meg store bonuser, så jeg kunne kjøpe leiligheten kontant. Dyre steder har god sikkerhet, så det er trygt for oss."
Victoria ble satt ut av forklaringen. 'Verdsatt av sjefen, alltid få bonuser? Blir Michael holdt av en rik kvinne? Gifter han seg med meg for å dekke over det?' Hun var sjokkert over sine egne tanker.
Hun forestilte seg en rik, kjærlig kvinne som holdt Michael, strøk ham over brystet. "Skatt, jeg gir deg en bonus på 200 000 kroner neste måned. Liker du det?" ville den rike kvinnen si, mens hun løftet Michaels hake.
Michael, som så sjenert ut, ville klemme henne rundt halsen og si, "Ja, jeg vil høre på deg fra nå av." Victoria ristet i avsky av det mentale bildet.
Man kunne ikke klandre henne for å ha en livlig fantasi. Hun pleide å være romanforfatter og tjente sin første lønn fra det. Men bransjen var tøff, så hun måtte finne en vanlig jobb.
Michael ante ikke hva som foregikk i Victorias hode. Han var bare forvirret av den plutselige stillheten i den andre enden.
"Skjønner. Jeg kjører bilen inn nå. Trenger du at jeg henter deg fra jobben i kveld?" spurte Victoria plutselig.
Michael fikk panikk ved tanken på at hun skulle hente ham og avsløre alt. "Ikke nødvendig. Jeg må kanskje jobbe sent i kveld, men ikke bekymre deg, jeg finner en måte å komme meg hjem på."
"Greit," sa Victoria og la på.
"Menn som jobber sent er alltid en unnskyldning. Den virkelige grunnen er å tilbringe tid med sin rike sjef. Hva håpet jeg egentlig på? Ekte kjærlighet? Vi er bare kontraktsektefeller, og jeg trengte bare et sted å bo. Å få venner er nok; jeg må ikke investere ekte følelser," sukket Victoria mens hun kjørte inn i leilighetskomplekset.
Michael hadde ingen anelse om Victorias indre drama. Hvis han visste, ville han sannsynligvis rope at det hele var en misforståelse.
Tilbake på kontoret fant Michael de senior lederne samlet rundt Joseph, som sladret om hans ekteskap. Ansiktet hans ble kaldt.
"Det virker som dere alle er interessert i sladder. Så la oss implementere en overlevelseskultur. Seniorledere vil nå gjennomgå prestasjonsevalueringer. De som ikke måler opp, bør tre til side for talentfulle unge mennesker." Michaels ord fikk ansiktene deres til å blekne, men han ga dem ikke tid til å protestere og kastet dem raskt ut.
Michael plukket opp noen dokumenter og begynte å lese. Joseph, som sto ved siden av ham, ertet, "Lyktes du med å roe ned Victoria? Jeg sa jo, ekteskap er trøbbel. Å være singel som meg er mye bedre."
Michael himlet med øynene og ignorerte Joseph. Plutselig festet blikket hans seg på noe. Han så et kjent ansikt i dokumentene.
Joseph la merke til Michaels endrede uttrykk, kikket på dokumentet, og rynket pannen. "Har HR-sjefen mistet vettet? Hvorfor tok de opp CV-en til noen som strøk på intervjuet?"
Michael pekte på bildet på CV-en. "Denne jenta er min kone. Hvorfor visste jeg ikke at hun kom for å intervjue her?"
"Er hun Victoria?" Josephs øyne ble store av vantro.