Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 316 Raymond, Dette er siste gang vi snakker slik

Evelyns maniske latter skar gjennom Margarets trommehinner.

Margaret hadde ikke rukket å reagere før den visne tregrenen som holdt hendene hennes plutselig ble lettere.

Hun følte seg falle som en sommerfugl med brukne vinger.

Mot den kalde vinden, mot de store, fallende snøfnuggene.

Margaret var...