Kapittel 9
Michaels ansikt ble mørkt med en gang. Joseph Anderson, som om han kunne lese tanker, humret: "Fant ut om skilsmissen din på nettet. Hvordan føles det å bli lurt?"
Michael, med sammenbitte tenner, freste: "Stikk av."
Joseph sukket: "Rachel er en perle. Du så det aldri. Hun holdt ut med deg i seks år; hvem som helst andre ville ha stukket for lenge siden."
Michael, med en rynke i pannen, svarte: "Likte henne aldri."
Joseph hevet et øyenbryn, med et smil: "Ja, ja, du er interessert i Mandy, ikke sant?" Han hadde møtt Mandy på universitetet og visste at hun var trøbbel fra starten av. Men Michael? Helt uvitende.
Joseph hadde alltid hatt stor respekt for Rachel. Hun var god mot Michael, drev Smith-familiens saker som en proff, og klaget aldri. For en bortkastet mulighet.
Michaels ansikt ble enda mørkere. "Ringte du bare for å gni det inn?"
Joseph lo: "Nei, ville bare si at eksen din har brukt mye penger på å booke hele første etasje av Neon Entertainment Hub. Hun inviterte meg til festen sin. Uansett, må stikke; det er en dans jeg må rekke." Han la på. Michael stirret på telefonen et øyeblikk, før han gikk tilbake til papirarbeidet som om ingenting hadde skjedd.
Men så stormet David inn: "Herr Smith, fru Catherine Smith er tilbake."
I mellomtiden hadde Rachel en plan med invitasjonen til Joseph. Ikke mange visste at han var den nest eldste sønnen til varaordføreren, mest kjent for å drive forretninger i utlandet. Han var tilbake, prøvde å lande en avtale med Skyline Corporation, men styret var ikke imponert.
Rachel så sin sjanse. Hun beveget seg gjennom rommet med et selvsikkert smil, vinglasset i hånden. Hun gikk bort til Joseph: "Herr Anderson, det er et år siden, og du er fortsatt like kjekk som alltid."
Joseph, med de skarpe øynene og det lette smilet, svarte: "Frøken Williams, du imponerer alltid. Vanskelig å tro at den fantastiske, sexy og sofistikerte kvinnen her er den samme jeg møtte for to år siden."
Rachel snurret vinen, smilet uforandret: "Folk forandrer seg, Joseph. Alltid se fremover, ikke sant?"
Joseph lente seg inn, leken men nysgjerrig: "Ikke sikker på om jeg forstår. Inviterte du meg, Michaels kompis – er du interessert i mitt gode utseende, frøken Williams?"
Rachel kjente til ertingen hans og spilte med. Hun lente seg nærmere, hvisket noe krydret i øret hans. Josephs lekne uttrykk ble raskt alvorlig.
"En smart kvinne som deg," sa han, "Michael kommer til å angre på at han lot deg gå."
Rachels smil ble litt svakere, irritasjonen viste seg: "Michael er gammelt nytt. La oss ikke ta ham opp."
"Greit nok," smilte Joseph. "Fra nå av vil jeg være nærmere deg enn ham. Så, hva med en dans, vakre frøken Williams?" Han rakte ut hånden, men en ny stemme avbrøt.
Robert, med lange skritt og et juiceglass, avbrøt uten engang å se på Joseph. Han byttet Rachels vin med juice, og sa forsiktig: "Rachel, for mye vin gir deg bare hodepine."
Til Josephs overraskelse protesterte ikke Rachel og tok imot juicen. Joseph betraktet Robert, tok inn hans slående utseende og autoritære aura. Ikke rart han var en berømt supermodell.
Joseph kunne allerede se for seg at Michael ville angre på å ha latt en kvinne som Rachel gå.