Kapittel 12
Dagen etter satt Michael lutet over pulten sin, og stirret på de ferske skilsmissepapirene som om de var en eldgammel forbannelse. Etter det som føltes som en evighet, krøllet han dem sammen og kastet dem i søpla.
Akkurat da kom David bort, med en alvorlig og respektfull tone, "Herr Smith, herr Brown fra TriStar Corporation er på linjen for deg."
Mandys far? Ethan Brown? Michael rettet seg opp og tok telefonen, "Hallo, herr Brown."
En hes middelaldrende stemme kom gjennom, "Michael, har Mandy det bra hos deg? Jeg har ikke hatt tid til å besøke henne i det siste, og moren hennes har vært hos henne. Jeg er bekymret for at hun kanskje har noen klager."
Michael holdt stemmen stødig. "Herr Brown, ikke bekymre deg. Mandy har kommet seg fint. Min mor har holdt henne med selskap mye."
"Å, det er godt å høre." Ethans tone ble litt mer granskende, "Jeg har hørt noen rykter om at Mandys bilulykke for seks år siden hadde noe med din ekskone å gjøre. Min kone prøvde å spørre Mandy om det i går, men hun unngikk temaet. Vet du noe om det, Michael?"
Michael nølte, stillheten var tung, "Ja, den ulykken hadde noe å gjøre med Rachel."
Ethans stemme ble alvorlig, "Du vet, Mandy er min mest kjære datter. Den ulykken holdt på å knekke oss. Da Mandy våknet, var den første personen hun så deg, noe som sier mye om følelsene hennes. Mellom din ekskone og Mandy, tror jeg du vet hvem som er viktigere."
Michael svarte stille, "Jeg forstår."
Ethan virket fornøyd, "Michael, jeg stoler på at du tar vare på Mandy."
Etter å ha lagt på, satt Michael der, dypt i tanker, før han kalte David inn igjen. "Det er noe jeg trenger at du gjør."
I mellomtiden var Rachel og Robert på vei ut av Skyline Corporation, med John som ga Robert entusiastiske klapp på ryggen. "Du var helt rå der inne, mann! Så du hvordan de direktørene vridde seg? Du har virkelig talent for dette."
Rachel lo, "De folka har vært ute etter meg siden den økonomiske tyverisaken for seks år siden. De ville ikke akseptere meg som ny aksjeeier lett, men Roberts tilnærming gjorde dem målløse."
Hun spurte aldri Robert hvordan han kjente Richard eller hvorfor han hadde så god innsikt i Skyline Corporation. For nå valgte hun å respektere hemmelighetene hans. Richard hadde møysommelig sikret 51 % av selskapets aksjer, og hun planla å bruke denne innflytelsen til å etablere sin posisjon og avdekke sannheten bak den seks år gamle skandalen.
Når det gjaldt å håndtere Brown-familien, visste hun hva hun skulle gjøre—ett steg av gangen.
"Rachel, nå som du er i en maktposisjon, kan du ikke være tilfeldig med antrekket ditt. La oss gå og kjøpe noen klær og smykker," foreslo John.
De kjørte til en eksklusiv boutique, et paradis for overklassen med sitt utvalg av førsteklasses klær og smykker. Den gode stemningen deres ble imidlertid brått forstyrret av en skingrende, anklagende stemme.
"Stopp der, din kjerring!" Banningen var altfor kjent. Rachels smil forsvant da hun snudde seg og så Emily stå med hendene på hoftene, øynene gnistrende.
Emily stormet opp, stakk en finger mot Rachels nese. "Rachel, ikke bare var du utro før ekteskapet, men nå bruker du sønnens min penger på luksus med disse to mennene? Du er avskyelig!"
Robert trådte beskyttende frem, ansiktet mørknet, "Pass munnen din!"
Emily ignorerte ham, stemmen steg for å tiltrekke seg en folkemengde, "Alle sammen, kom og se! Denne kvinnen er en skamløs hore. Hun sløser bort sønnens min hardt opptjente penger mens hun viser frem to elskere! Se på dette! En kvinne med to menn—helt skamløst!"