Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 142

Morgan

Stoffet gled av skuldrene mine, og jeg prøvde å ikke tenke på alle gangene noen hadde sett arret før. Jeg husker ikke engang hvordan jeg fikk det. Han så ned. Øynene hans brant med lys. Fingrene hans strøk over skuldrene mine. Blikket hans gled over arret, måten det buktet seg rundt hoften m...