Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 102

Tsuneo

Vannet pulserte og ble varmere, som om det svarte meg. I det minste betydde det at du kunne høre meg. Jeg satte meg ned med et sukk. Ensomheten var overveldende. Uten Morgan ved min side føltes palasset tomt og livløst. Jeg begynte å forstå hvorfor min far sa at ingen drage var ment å være al...