




Kapittel 8 Jeg vil ikke skille meg
Rose så den kjekke James med Ferrarien bak seg, og hun følte seg utrolig stolt. Bare tanken på å være sammen med en så fremragende mann gjorde henne sikker på at alle kvinner ville misunne henne til margen.
Men utad forble hun rolig og tok imot blomstene fra James med eleganse.
"James, jeg vil ikke ødelegge ekteskapet ditt og bli din elskerinne," sa Rose, mens hun lente seg mot ham med et bedrøvet uttrykk, "Dessuten ville bestefaren din ikke godkjenne at vi er sammen."
James trøstet henne forsiktig, "Du er den første kvinnen jeg har hatt sex med, og du er min ene og eneste."
Rose ble målløs.
Hun hadde ikke forventet at arvingen til en så rik familie skulle være jomfru. Hun følte seg utrolig heldig.
Men så bet hun tennene sammen, og tenkte på at James' første gang var bortkastet på den dumme kvinnen, Jessica.
Likevel følte hun seg hemmelig fornøyd.
Fordi hun ikke lenger var jomfru, og hvis det ikke hadde vært for Jessica, ville hun kanskje ikke ha klart å få James, arvingen til en rik familie, til å bli dypt forelsket i henne.
Men Rose var sikker på at så lenge hun kunne sove med James én gang, ville hun få ham til å glemme den kvinnen fra den natten og bli betatt av henne.
Etter å ha praktisert yoga i så mange år, kunne hun utføre selv de mest krevende stillingene. James, en uerfaren jomfru, ville helt sikkert bli fascinert av henne.
Rose hadde en plan i tankene, men hun vendte raskt tilbake til sitt bedrøvede uttrykk.
"James, du er så fremragende. Jeg er virkelig redd for at jeg ikke fortjener deg."
Rose holdt hånden over brystet og sa meningsfullt, "James, du er min første mann. Selv om jeg ikke kan gifte meg med deg, vil jeg ikke gifte meg med noen andre."
Mens de to ble koselige, ringte James' telefon plutselig.
'Jessica?'
Et glimt av sinne krysset øynene hans.
Jessica hadde fortsatt mage til å ringe ham.
"Hallo?" Tonen hans var litt kald.
Jessica sa, "James, angående skilsmissen, har jeg ombestemt meg."
James stanset. Jessica var enda mer skamløs enn han hadde forestilt seg. Prøvde hun å presse ham nå?
James' tone var veldig kald, og selv over telefonen kunne det få folk til å føle seg redde og urolige.
"Hva mener du?"
"Kom hjem først. Vi må snakke."
Jessica la på etter å ha sagt det. Hun gjorde det med vilje. Å se James stå ved siden av en annen kvinne, gjorde henne ikke så storsinnet som hun hadde trodd.
Roses ansikt forandret seg også. Hun hadde vagt hørt at James' kone, Jessica, ikke ønsket skilsmisse lenger.
Hvis de to tilsto for hverandre og James fant ut om hennes bedrageri, kunne hun havne i trøbbel.
"Rose, jeg må dra hjem først," sa James ærlig. Rose ble straks blek og grep hånden hans, "James, jeg vil ikke dele deg med en annen kvinne. Ikke dra, vær så snill?"
Da James kom hjem, var klokken allerede over elleve.
Villaen var uhyggelig stille, med bare en nattlampe på i stuen.
Jessica satt på sofaen, tilsynelatende ventende på ham.
James tok av seg jakken og løsnet slipset. Han sa utålmodig, "Du er ikke enig i skilsmissen. Greit, hvor mye vil du ha?"
Han trodde hun bare ønsket mer penger.
Jessicas stemme var hes da hun snakket, "James, er det på grunn av den kvinnen at du vil skille deg fra meg?"
James' uttrykk endret seg litt, men ble raskt rolig igjen.
Han ønsket ikke å skjule det for henne lenger, og følte heller ikke behov for det.
"Ja, jeg skylder henne en forklaring." James innrømmet ærlig.
Jessica smilte bittert. Hun var uvillig til å akseptere det. Hun hadde kjent ham først og hadde alltid vært ved hans side. Hvor lenge hadde han kjent den kvinnen, og han var allerede fascinert av henne?
"Jeg er redd jeg har ombestemt meg. Jeg vil ikke skille meg fra deg med mindre jeg er død."
James' øyenbryn rynket seg litt, og han sa kaldt, "Truer du meg?"
Jessicas tone var lett, men veldig fast, "Ja, du kan ta liket mitt til bestefaren din. Jeg vil alltid tilhøre deg."
James gned pannen, undertrykte sinnet, og bet tennene sammen, "Hva vil du da?"
"Jeg vil ikke skille meg fra deg." Jessica kastet ut denne setningen og gikk mot soverommet.
Hun gråt i det øyeblikket hun snudde seg.
I to hele år hadde hun ventet på at han skulle se tilbake på henne.
Moren hennes hadde fortalt henne før hun døde at de fleste par utviklet følelser over tid etter ekteskapet.
Kjærlighet ved første blikk var kjærlighet, akkurat som hennes følelser for James.