Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 4: Tvetydighet

Akkurat da dukket det opp en annen som overrasket Charlotte—Ethan. Han la merke til henne også, med et lurt smil om munnen.

Lily fanget opp Charlottes reaksjon og fulgte blikket hennes. Hun vendte seg tilbake mot Robert og ga ham et skarpt klyp, mumlende, "Hvorfor sjekket du ikke? Hva gjør Ethan her?"

Robert unnskyldte seg oppriktig, "Beklager, Charlotte! Min feil for ikke å finne det ut."

Men det var for sent. Frederick hadde allerede sett dem. Han latet som om han ikke kjente Charlotte og hilste bare på Robert.

Robert ble smigret.

I det øyeblikket la Frederick endelig merke til Charlotte.

Charlotte hadde allerede strålende hud, og i dag hadde hun kledd seg lett med vilje. Hun hadde på seg en løs hvit T-skjorte og lysegrå shorts. Det gyldne, lett krøllete håret hennes var satt opp, noe som ga henne et friskt, men samtidig forførende utseende.

Fredericks blikk sveipet over Charlottes lyse, slanke ben, og han bemerket uformelt, "Har ikke sett denne før."

Frederick lot som om han var uvitende, og Robert spilte med.

Robert introduserte, "Dette er Lilys venn fra universitetet, Charlotte. Hun er pianolærer."

Frederick lo lett, "Hei, frøken Russell."

Han rakte ut hånden på en tilsynelatende gentlemans måte, med et halvt smil om munnen.

Charlotte sto der, nølende litt, før hun lot som om hun var imøtekommende og rakte frem hånden. Den myke håndflaten hennes ble kort holdt.

Frederick slapp hånden hennes raskt, med et sjarmerende smil på leppene. "Frøken Russell, vil du spille et spill?"

Charlotte nikket. "Beklager, jeg er ikke så flink til biljard."

Frederick, i godt humør, tilbød seg, "Ingen problem, jeg kan lære deg."

Med det forsto alle rundt dem Fredericks intensjoner, og blikkene deres ble enda mer antydende.

Charlotte tenkte for seg selv at Frederick ikke unngikk henne i det hele tatt, noe som betydde at han ikke likte Ethan og ikke brydde seg om Ethans mening.

De beveget seg til et ledig biljardbord. Frederick satte ferdig kulene med dyktighet og rakte så Charlotte en kø.

"Kom igjen, la meg vise deg hvordan du holder den." Frederick sto bak Charlotte, hendene hans dekket forsiktig hennes, justerte grepet hennes. Charlotte kunne føle pusten hans mot øret, noe som fikk hjertet hennes til å banke raskere.

"Ta det rolig, ikke stress." Fredericks stemme var lav og mild. "Nå, bøy deg sakte fremover og sikt på køballen."

Charlotte fulgte instruksjonene hans, men merket at oppmerksomheten hennes var helt trukket mot mannen bak henne. Fredericks nærvær omsluttet henne, og ga henne en uforklarlig følelse av trygghet.

"Ok, nå skyv køen forsiktig," veiledet Frederick.

Charlotte tok et dypt pust og skjøv køen fremover. Den hvite ballen traff målet presist, og det klang en skarp lyd i rommet.

Applaus brøt ut rundt dem, og folk begynte å rose dem.

"Herr Hawkins og frøken Russell er et flott team."

"Det er takket være Herr Hawkins' utmerkede undervisning!"

Mennene var vant til å snakke slik, og deres ertende tone og åpenlyse blikk gjorde Charlotte ukomfortabel.

Charlotte ble lett rød i ansiktet. Frederick, nær øret hennes, lo lavt, "Flott slag! Det ser ut til at du har et naturlig talent."

Charlotte kjente en skjelving gå gjennom kroppen. I dag hadde hun planlagt å forføre ham, men nå var hun i hans vold. Frederick holdt henne i armene sine, og de senket noen flere baller sammen.

Akkurat da brøt en kjent stemme den koselige atmosfæren.

"Flott slag; dere er et flott team."

Charlotte snudde hodet og så Ethan stående, smilende, ikke langt unna. Hun følte seg straks urolig og instinktivt flyttet seg nærmere Frederick.

Frederick klappet henne forsiktig på skulderen og ga Ethan et kaldt blikk.

Ethan gikk nærmere biljardbordet, blikket hans vandret mellom Charlotte og Frederick. "Charlotte, du visste ikke engang hvordan du skulle holde en kø før. Det ser ut til at Herr Hawkins er en god lærer."

Frederick hevet et øyenbryn mot Ethan. "Vil du spille noen runder?"

"Nei, jeg stakk bare innom for å hilse på noen kjente ansikter. Dere kan fortsette," sa Ethan og ga Charlotte et meningsfullt blikk.

Akkurat da kom Lily raskt over fra salongområdet, bekymret for at Ethan kanskje ville plage Charlotte igjen.

"For en tilfeldighet! Alle er her," sa Lily og prøvde å høres avslappet ut. "Hva med at vi alle tar en drink? Jeg har hørt at cocktailene her er ganske gode."

Ethan snøftet, "Greit," og snudde seg bort.

Lily slappet av og hvisket, "Stemningen var så spent nettopp. Charlotte, er du ok?"

Charlotte ga Lily et takknemlig blikk. "Jeg har det fint."

Alle samlet seg i salongen, nippet til drinker og pratet. Lily dro Charlotte med seg inn på toalettet for en rask prat.

"Hvem skulle trodd at Herr Hawkins kunne være så slem! Han virket så ordentlig på de tidligere sammenkomstene," sa Lily, bekymret for at Charlotte kunne bli for involvert, vel vitende om at Frederick neppe ville gifte seg med henne, spesielt siden Ethan fremdeles var mellom dem.

Charlotte forsto situasjonen perfekt og hvisket, "Det er bare fysisk mellom oss. Jeg er ikke så naiv."

Lily følte seg lettet.

Akkurat da de skulle gå, åpnet Ethan døren og kom inn. Han dyttet straks Charlotte mot veggen, ansiktet hans mørkt og truende.

Previous ChapterNext Chapter