Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 221 Lola, sov godt og voks opp

Himmelen var fylt med røde skyer.

Den nedgående solen kastet skygger over de mørke grenene og bladene, og stedet føltes uhyggelig, som om det sørget over et ungt liv.

Charlottes ansikt var vått av tårer, som om hun hadde mistet forstanden.

"Lola, er du virkelig borte? Dro du bare slik? Er du redd...