Kapittel seks - Late for dagen (Del 1 av 2)
Farrah
Jeg ventet utenfor huset til Asher. Jeg hadde sendt ham en melding for å fortelle at jeg var utenfor. Jeg håpet han ikke ville gjøre meg for sen. Jeg hadde blikket festet på døren, mens jeg trommet med fingrene på rattet. Døren åpnet seg, og ut kom Asher, men han var ikke alene. En eldre kvinne fulgte etter ham, hun så ut til å være i sekstiårene. Jeg antar at det er bestemoren hans. Jeg observerte dem sammen. Han kysset henne på kinnet og ga henne en klem. Jeg smilte, det var rart å se ham slik, men jeg vet ingenting om forholdet deres, men det var fint å se på.
Da de trakk seg unna, så Ashers bestemor bort mot bilen min. Hun smilte og vinket, og jeg gjorde det samme tilbake. Hun ga Asher en klem til før hun gikk inn, og Asher kom bort og satte seg i bilen min.
"God morgen," smilte jeg.
"God morgen, jeg beklager for bestemoren min," lo han.
"Ingen grunn til det, dere to er søte å se på," smilte jeg.
"Ja, bestemoren min er den eneste personen i hele verden som jeg elsker, som jeg bryr meg om. Hun er den eneste som aldri har såret eller forlatt meg," sa han, trist.
Jeg rakte over og klemte hånden hans.
"Jeg er lei meg for at du har blitt såret, men jeg er glad du har bestemoren din," smilte jeg.
"Jeg har kommet over det," trakk han på skuldrene, "men ja, jeg også. Eh, hun vil at du skal komme innom etter skolen," la han til og så nervøst på meg.
Hun vil møte meg. Hvorfor? Det er ikke som om jeg dater ham eller noe.
"Hvorfor?" spurte jeg, overrasket.
"Fordi hun vil møte deg og takke deg for at du sørget for at jeg kom trygt hjem i går kveld, hun skal lage noen kjeks til deg," sa han.
"Du fortalte henne at jeg kjørte deg hjem?" spurte jeg, og han nikket.
"Så, vær så snill å si at du kommer innom, for hvis ikke, vil hun mase på meg til du gjør det, og hun vil bruke hele dagen på å bake," sa han og så på meg med bedende øyne.
Jeg ville egentlig ikke, ikke fordi jeg ikke likte henne, men fordi jeg tror det ville vært litt rart siden Asher og jeg nettopp har møtt hverandre. Jeg ville føle meg dårlig hvis jeg ikke gikk, siden hun skal bake til meg.
"Jeg kommer," sa jeg, rødmet.
"Takk, og vær så snill å ikke nevne bestemoren min til noen, OK?" sa han mykt.
"Jeg lover," smilte jeg.
"Takk. Vi bør komme oss av gårde og stoppe for kaffe før skolen," sa han.
Jeg nikket og startet bilen. Samtalen fløt lett mellom oss. Jeg følte meg merkelig komfortabel denne morgenen. Jeg var nervøs for å møte bestemoren hans etter skolen, i håp om at hun ikke får feil inntrykk av Asher og meg.
Vi kjøpte kaffe og dro til skolen, fant en parkeringsplass og satt der for å drikke kaffen vår. Vi hadde fortsatt ti minutter til timene begynte.
Noen få personer så rart på meg da de så meg i bilen med Asher. Jeg forstår hvorfor de så overrasket ut, for jeg er sikker på at Asher aldri er rundt jenter som meg. Han er rundt jenter som Maisie. Jeg ignorerte de nysgjerrige blikkene. Jeg skulle ønske de ville la oss være i fred. Vi drikker bare kaffe og snakker. Det er ikke som om vi kliner i bilen min.
"Ignorer dem, ingen av dem er verdt det," sa Asher.
"Beklager, jeg klarer ikke å la være," sukket jeg.
"Skal vi gi dem noe å snakke om?" spurte han med et smil.
Jeg stivnet da han sa det, litt redd for å spørre hva han mente med det. Jeg håper jeg ikke gir ham feil signaler, får ham til å tro at jeg vil ha noe mer fra ham, for det er ikke meg.
"Hva, hva mener du?" stotret jeg.
"Slapp av, jeg mener ikke noe sprøtt," lo han, "Vil du late som om du er kjæresten min for en dag?" la han til.
Jeg trodde han sa at han aldri mente noe sprøtt. Jeg tror at å late som om jeg er kjæresten hans for en dag er definisjonen på sprøtt. Ingen ville tro på det.
"Hva? Som om noen ville tro på det, selv for et sekund," fniste jeg.
"Det ville de hvis vi får dem til å tro det, bare for en dag," sa han, "Jeg har så lyst til å forvirre alle og gi dem noe å snakke om. Vær så snill?" la han til med et smil.
Jeg hadde lyst til å si nei, men samtidig var det en liten del av meg som hadde lyst til å gjøre det. Det ville være noe annerledes, morsomt og uvanlig for meg. Og det var bare for en dag, ikke sant? Ikke engang en hel dag, bare mens vi er på skolen.
"Jeg kan ikke tro at jeg sier ja til dette, men OK," sa jeg, "Hva gjør vi?" la jeg til.
Jeg kommer kanskje til å angre på dette innen dagen er omme, men det var på tide at jeg hadde det litt gøy.
"Dette blir gøy," lo han, "Ingenting for drastisk, kanskje håndholding, klemmer, og hva tenker du om kyssing?" la han til med et smil.
"Kyssing?" sa jeg nervøst, "Jeg tror ikke jeg kan gjøre det," la jeg til, mens jeg tygget på leppa.
Jeg vil ikke at mitt første kyss skal være slik. Jeg vil at mitt første kyss skal bety noe. Jeg kunne føle at kinnene mine ble varme mens jeg tenkte på det. Asher så på meg, egentlig mer som om han studerte meg.
"Farrah, har du ikke hatt ditt første kyss?" spurte han mykt.
Ja, stemmen hans var myk, men jeg er sikker på at han i hodet sitt tenker Gud, hun er patetisk! Jeg kunne snu meg og si nei, men jeg var en forferdelig løgner. Jeg snudde meg bort fra ham og nikket. Jeg var flau.
"Farrah, du trenger ikke å være flau over det, det er ingenting galt med det," sa han, "Men hvorfor har du ikke kysset noen?" la han til.
"Hvordan tror du? Ingen er interessert i noen som meg," sa jeg, fortsatt uten å se på ham.
Jeg kjenner hånden hans lande på låret mitt. Jeg grøsset og snudde meg sakte for å møte ham.
"Det er ingenting galt med deg," sa han, "Problemet er med alle andre," la han til.
Jeg sukket og ristet på hodet. Måten han så på meg på skremte meg. Jeg sverger, han ser ut til å komme nærmere meg for hvert sekund.
"Vi bør gå inn. Klokken ringer snart," sa jeg og skyndte meg ut av bilen.
Jeg måtte komme meg ut av det lukkede rommet jeg var i med ham. Jeg lukket bildøren og lente meg mot den. Jeg sukket og kjørte fingrene gjennom håret. Jeg hørte Asher komme ut på den andre siden, og han dukket opp foran meg bare noen sekunder senere.
"Jeg er lei meg, Farrah, jeg mente aldri å gjøre deg ukomfortabel," sa han, "Vi trenger ikke late som, det går bra. Jeg tror ikke du er klar for det," la han til.
"Jeg er det, det blir gøy, men bare ikke noe kyssing," sa jeg.
"OK, ingen kyssing, foreløpig," sa han, dyttet meg lett og lo.
Jeg slappet av etter det. Jeg vet at han bare tullet med meg. Tror jeg. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg skal gjøre dette. Jeg fniste og ristet på hodet. Han tilbød meg hånden sin, som jeg tok, og han trakk meg nærmere seg. Jeg snublet, falt mot brystet hans. Han fanget meg i armene sine.
"Beklager," hvisket jeg, og så opp på ham.
"Det går bra, men ro deg, vi har bare vært sammen i to minutter," lo han.
"Slutt," lo jeg og slo ham lekent på brystet.
Han blunket, trakk seg litt unna, men holdt fortsatt hånden min. Jeg tok et dypt pust, og vi gikk inn, hånd i hånd. I det øyeblikket vi gikk inn døra, var alle øyne på oss.
Kanskje dette ikke var en så god idé tross alt.