Read with BonusRead with Bonus

Kapittel fem - Midnattssamtale

Asher

Det var etter midnatt, og jeg var fortsatt ute med vennene mine. Ja, det hadde vært en morsom kveld, men nå var jeg klar for å dra hjem. Jeg hadde fått alt jeg trengte i kveld, en drink, en røyk og sex, det er alt jeg trenger for å være fornøyd.

"Jeg drar hjem, dere får nyte resten av kvelden," sa jeg, reiste meg og vaklet litt.

Jeg hadde kanskje drukket litt for mye.

"Tror du at du kommer deg hjem?" lo kompisen min Simon.

"Jeg klarer meg fint, sees i morgen," sa jeg og begynte å gå.

Jeg gikk bare noen få skritt før jeg bestemte meg for at jeg ikke orket å gå hele veien hjem. Jeg skulle ta en taxi. Jeg tok opp telefonen for å ringe en taxi, men så kom jeg over navnet til Farrah på ringelisten min og smilte. Jeg tror jeg ringer henne først. Jeg har en følelse av at hun sover, men jeg får prøve å se om hun svarer. Hvis hun gjør det, skal jeg bruke all min sjarm for å se om hun kan hente meg.

Jeg trykket på ringeknappen, telefonen ringte én, to, tre ganger, og så svarte hun.

"Hallo," stønnet hun.

Jeg tror jeg vekket henne. Åja, hun er våken nå, jeg får sjanse lykken.

"Hei, søta, vekket jeg deg?" spurte jeg.

"Ja," sa hun, "er alt OK?" la hun til.

"Beklager," sa jeg, selv om jeg egentlig ikke var lei meg, "ja, alt er OK, men jeg sitter litt fast. Jeg ville gå hjem, men jeg har drukket for mye, og jeg skulle ringe en taxi, men innså at jeg ikke hadde nok penger," la jeg til.

Det var en ren løgn. Jeg har alltid penger.

"Hva kan jeg gjøre med det?" spurte hun.

"Er det noen mulighet for at du kan hente meg? Jeg vet det er sent, men jeg må komme meg hjem," sa jeg.

"Jeg kan ikke, foreldrene mine ville drept meg hvis jeg gikk ut nå," sa hun, og hørtes sjokkert ut over at jeg i det hele tatt spurte.

Jeg lo litt for meg selv.

"De trenger ikke å vite det, snik deg ut," sa jeg, "vær så snill, Farrah? Jeg ville ikke spurt hvis jeg ikke måtte," la jeg til, og prøvde å høres trist ut.

Ja, jeg prøvde å få henne til å synes synd på meg fordi hun virket som typen det ville fungere på. Det var en frekk handling, jeg vet, men jeg er en frekk fyr, det er ingen hemmelighet.

"Hva med vennene dine? Kan ikke en av dem ta deg?" sukket hun.

"De er alle fulle," sa jeg, "jeg tror ikke det er en god idé at de kjører i fylla. Vær så snill, Farrah, jeg skylder deg en," la jeg til i min søteste tone.

Farrah ble stille i den andre enden, og jeg trodde hun hadde lagt på eller sovnet igjen.

"Greit, jeg kommer snart, men hvis jeg blir tatt og får husarrest, er det din skyld," sa hun, irritert, "er du på samme sted som jeg slapp deg av?" la hun til.

"Ja," sa jeg, og smilte for meg selv.

"Greit, sees snart," sa hun og la på.

Jeg tror Farrah snart ville bli som leire i hendene mine, og det passer meg fint. Det ville gjøre det lettere for meg å få det jeg vil ha. Det ville gjøre det lettere for meg å korrumpere den gode jenta, om enn bare litt. Jeg tullet med telefonen min til hun kom. Jeg er ikke sikker på hvor hun bor, noe som betyr at jeg ikke vet hvor lang tid hun vil bruke. Jeg satte meg ned på fortauet og ventet på henne.

Omtrent ti minutter senere hørte jeg en bil komme mot meg og så frontlysene. Jeg reiste meg og var glad da bilen stoppet, og jeg innså at det var Farrah. Det var raskere enn jeg forventet; hun må ikke bo så langt unna. Jeg satte meg inn i passasjersetet og snudde meg mot henne.

"Hei, prinsesse, takk for at du gjorde dette," smilte jeg.

Farrah så ikke særlig fornøyd ut da hun snudde seg mot meg.

"Ikke kall meg prinsesse akkurat nå," sa hun.

Åh, hun har en litt krass side. Jeg liker det.

"Hva ville du at jeg skulle gjøre? Sove i parken?" sutret jeg.

"Selvfølgelig ikke, men jeg er sikker på at du kunne fått noen andre til å hente deg," sa hun og ristet på hodet.

Jeg lente meg over og la hånden min på kneet hennes.

"Har du noen gang tenkt på at jeg kanskje bare brukte det som en unnskyldning for å se deg, jenta mi?" sa jeg med et smil.

"Nei, for det var ikke det i det hele tatt," svarte hun. "Du ringte meg bare fordi du ikke hadde noen andre, så ikke prøv å lure meg, Asher," la hun til og himlet med øynene.

Jeg fant det morsomt å høre henne banne. Jeg vet ikke hvorfor, kanskje fordi jeg ikke tror hun gjør det så ofte.

"Minn meg på å aldri forstyrre deg når du sover. Du blir visst gretten," sa jeg.

"Vil du gå hjem?" snerr hun til meg.

"Hvis jeg ville det, hadde jeg ikke ringt," sa jeg sarkastisk.

Hun sendte meg et morderblikk og startet bilen. Jeg fortalte henne adressen min, og hun satte kursen, uten å snakke med meg med mindre hun trengte å vite hvor hun skulle neste gang. Jeg holdt kjeft, ville ikke presse henne. Jeg er litt redd for henne nå. Jeg tror at hvis jeg sier noe galt, kan hun slå meg.

Stillheten varte resten av turen, helt til vi stoppet utenfor huset mitt. Huset var mørklagt. Bestemor ville sove. Hun la seg alltid rundt ti.

"Jeg er lei for at jeg vekket deg," sa jeg.

"Jeg er lei for at jeg har oppført meg som en drittsekk," sa hun og så på meg.

"Nei, det går bra, selv om jeg aldri hadde forventet at du hadde en så krass side," lo jeg. "Jeg antar at foreldrene dine aldri tok deg?" la jeg til.

"Hvis de gjorde det, ville jeg ikke vært her," lo hun.

"Det er sant," sa jeg. "Vil du komme inn en stund?" la jeg til.

"Nei, det er sent nok, jeg må hjem," sa hun. "Trenger du skyss til skolen i morgen?" la hun til.

"Ja, gjerne, hvis det ikke er noe bry," sa jeg.

"Ingen problem, jeg bor bare et par gater unna," sa hun.

Hmm, jeg lurer på hvilken gate hun bor i. Jeg må finne ut av det, for jeg kan bruke det til min fordel å ha henne så nærme.

"Da takk skal du ha," smilte jeg.

Jeg ønsket å lene meg over og kysse henne for å se hvordan hun ville reagere, men jeg tror det er for tidlig for det. Jeg vil vente litt med det. Jeg vil ikke presse for tidlig og få henne til å trekke seg unna, for da ville hele planen min gå i vasken!

"God natt, Farrah, og takk," sa jeg og kysset henne på kinnet.

"Ingen årsak, bare ikke gjør det til en vane," fniste hun, og kinnene hennes ble røde.

"Jeg skal prøve å la være," sa jeg med et smil. "Er du sikker på at du ikke vil komme inn en stund?" la jeg til.

"Helt sikker, god natt, Asher," smilte hun.

Jeg gikk ut av bilen og ba henne sende en melding når hun kom hjem. Jeg listet meg inn, passet på å være stille fordi jeg aldri ville vekke bestemoren min. Ja, jeg var en drittsekk for resten av verden, men ikke for bestemoren min, den kvinnen var den vakreste sjelen du noen gang ville møte. Selv med alt jeg gjør, dømmer hun meg ikke og ville gjort alt for meg. Jeg elsket henne veldig høyt. Jeg har vanskelig for å tro at min såkalte far har samme blod som bestemoren min. Han var et motbydelig menneske, og han ga bestemoren min et helvete. Jeg var glad da han forsvant fordi måten han oppførte seg mot henne var forferdelig. Vi hadde det begge bedre uten ham.

Jeg kom til rommet mitt, kledde av meg og krøp til sengs. I det øyeblikket jeg la meg ned, kom det en melding på telefonen.

Farrah: Hei, nå er jeg hjemme. Vi sees i morgen. God natt X

Hmm, et kyss, det er noe. Jeg smilte og svarte henne.

Asher: Glad for at du kom deg trygt hjem. God natt, vakre. Vi sees i morgen X

Hun svarte ikke etter det, og jeg lot det være. Jeg ville se henne i morgen uansett. Jeg kan fortsette med planen min da.

Previous ChapterNext Chapter