Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 184 Slutten.

Øynene mine bruker litt tid på å venne seg til lyset, men sakte forsvinner tåken. Jeg beveger hendene mine og kjenner en tyngde på den ene. Jeg blunker tungt noen ganger og ser forsiktig ned, for jeg føler meg fortsatt litt svimmel, og ser at Julian sitter i en lenestol ved siden av sengen og holder...