Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 170 «Takk, min lille engel.»

"Var?" Jeg ser mykt på Julian, redd for å berøre et så ømtålig tema, og klemmer hånden hans beroligende. Julian sukker og ser mot det andre hjørnet av rommet. "Jacks død knuste oss. Spesielt mor. Det med depresjon er at den alltid ser ut til å snike seg inn som en skygge. Den er der, selv når du tro...