Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 145 «Beklager at jeg tok så lang tid.»

Er det godt å se meg igjen?

Jeg svelger ordene med harme som vises tydelig i ansiktet mitt...

Jeg er frosset, målløs, skjelvende.

Men fru Smith bryter spenningen med sin milde stemme, og jeg føler at jeg kan puste igjen, "Angelee, kjære, du har kommet!"

Hun peker på stolen Eric har trukket...