Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 135 «Det er verdt å vente på.»

Jeg holder Julian i nakken med mine små hender, som selv sammen ikke helt omslutter nakken hans. Jeg leter etter luft mens han beveger fingrene raskere med en hektisk rytme som får meg til å forsegle munnen vår, allerede på jakt etter en åpning mellom leppene hans for å gli tungen min inn.

Det jeg ...