Kapittel 4Mann på oppdrag
Elias:
"Hei, drittsekker! Jeg vet at dere følger etter meg."
"Tar henne med tilbake til leiligheten min. FOR FULL TIL Å HUSKE ADRESSEN," med en emoji som rekker tunge.
Dom nappet telefonen ut av hånden min før den ble en krøllet haug av glass og plast.
"Randis sted. ASAP!" Dom lo mørkt, og hevet øyenbrynene mot meg mens Roger svingte inn i en sidegate, og dukket opp diagonalt til Randis leilighet like utenfor byen mens han bar vår "kattunge" inn i huset sitt.
Jeg rev telefonen tilbake fra Dom idet lysene mykt opplyste underetasjen mot de svart-hvite, sirkulære gardinene, og trykket på "send" med "Hva heter hun?".
Randis silhuett beveget seg rundt i rommet, ignorerte meldingen min mens han la henne forsiktig på sofaen og tok av hennes svarte stilettene med skånsomme hender. Jeg vibrerte mørkt, klar til å kaste Doms latterlige rumpe ut døren og storme opp til den "jævla ungen" for å gi ham en skikkelig leksjon... Bzzz... Bzzz...
Jeg sjonglerte telefonen i hendene som en varm potet da "Elicia med en smiley emoji" dukket opp på skjermen, mens brødrene mine så på meg med nysgjerrige blikk som stjerneklare valper.
"Elicia." Navnet hennes rullet vakkert fra tungen min idet harde bank på sjåførvinduet fikk oss til å sprette opp fra setene med knurr og fres. Roger rullet ned vinduet, trakk Randis latterlige ansikt gjennom vinduet i en hodeklemme.
"Forbanna helvete, Randi!" Chris slo ham over hodet med et dempet "ugh" mens Roger slapp grepet rundt hodet hans, gled tilbake ut av vinduet og gned de bustete lokkene.
"Hva var det for, din 'DUST'?" Randi slo Roger i skulderen med et lavt knurr mens øynene hans blinket i en rød tone som indikerte at beistet hans begynte å bli sint.
"Vel, hvis du hadde sluttet å oppføre deg som en liten 'drittsekk', så hadde jeg vært hyggeligere, ja." Roger lo tilbake mens han lente seg tilbake mot setet sitt.
"Randi, hvorfor lot du henne bli så full?" Jeg lente meg frem mellom Roger og Ben mens Chris satt stille med Dom, lyttende til vår lille krangel.
Randi gned nakken nervøst mens han så seg rundt for å forsikre seg om at ingen hang rundt i skyggene, og lente seg inn i vinduet med armene krysset over dørkanten.
"Den jenta kan drikke. Hun slukte en før vi kom inn på klubben, og ikke å glemme de to hun drakk under vår lille oppvisning." Randi humret lett mens brødrene mine delte et nysgjerrig blikk mellom oss.
"Hun må like å 'drikke'." Dom lo mørkt, og mottok advarende knurr fra oss mens han lo enda høyere, lente seg nærmere døren med hendene hevet i overgivelse.
"Jeg bare tuller! Bare en spøk." Han viftet oss bort før vi rev ham i stykker.
"Vi lar det passere." Ben lo mørkt fra setet sitt, så tilbake over skulderen med et lekent blunk og "kyssende" lepper.
Jeg ristet på hodet i irritasjon mens Randi stirret på oss med det strålende smilet, tappet fingeren mot døren med et hul tikk.
"Jeg vet ikke hva 'dette' er, men hun virker plaget av noe. Først var hun reservert, men etter noen drinker blomstret hun opp som en lysende stjerne. Hun fortalte meg til og med at hun hadde fått fullt stipend på Kunsthøgskolen for dans og musikk." Smile hans strålte fra øre til øre, og jeg ville flå den "forbanna katten" for smilet dens.
Hun er menneskelig, men noe virker merkelig.
Jeg dro frem telefonen, rullet gjennom kontaktene mine. Max.
"Hei, er du opptatt?" Jeg tappet fingeren mot skjermen mens gutta kranglet rundt meg, men jeg hadde en oppgave. Bzzz...
"Holder styr på ungene. Hva skjer?" Jeg smilte av tanken på fire småbarn som løp vilt rundt og laget trøbbel.
"Kan du sjekke Internasjonal Kunsthøgskole, nye studenter med fullt stipend. Fornavn Elicia. Etternavn ukjent." Jeg fanget Dom som leste samtalen min med et mørkt smil, og dyttet ham tilbake med albuen.
"Okay, Sherlock." Han humret lavt mens vi kjørte inn til vår villa på landet omtrent tjue minutter utenfor byen med frodige grønne plener og en brosteinsbelagt rundkjøring.
"Hjem, kjære hjem." Chris lo mørkt mens vi klatret ut av Roveren, opp de slitte granitttrappene og inn i den landlige foajeen med den store smijernskronen som hang grasiøst og kastet sitt varme lys over det naturlige steingulvet.
Vi hadde bare to hushjelper og en butler som tok seg av rengjøringen og andre daglige oppgaver, mens vi tok oss av egen klesvask, matlaging og stallen.
Maxine, Sue og John var lokale ulver som trengte stabil inntekt for familien sin, så vi ansatte dem til å jobbe seks til fem, mandag til fredag med bare utvalgte helger hvis de ønsket.
"Gutter!" sang Izzy i sin munter tone mens hun klemte og kysset oss, og slo Dom over hodet med et høyt "ouf!"
"Hva gjorde jeg nå?" sukket Dom mørkt mens han gned seg på bakhodet med et misfornøyd blikk.
"Du glemte å fortelle meg at 'Mamma Eve' var i byen," freste Izzy mørkt, og blottet tennene mens Desmond lente seg mot steinbuen til den store stuen med en knurrende latter, krysset armene lat mens han så på utskjellingen.
"Hun sa til meg at du allerede visste det," klynket han tilbake mens hun dro ham inn i stuen etter kragen, kastet ham ned på den store beige sofaen.
"Gutter," smilte Desmond mørkt mens vi samlet oss i stuen, tok de allerede skjenkede konjakkene mens Izzy ga Dom en "overdrevet" utskjelling.
Vi gjorde oss komfortable mens vi så på "Live Action"-dramaet som utspilte seg midt i stuen vår med brede smil mens Izzy pisket Dom med en pute.
"Så, hva er det som gjør at dere ser så 'høyspente' ut?" Desmond nippet til konjakken sin mens Ben og Chris spyttet sin tilbake i glasset, og stirret med store øyne på et bredt flir.
"Fortell," lo Desmond i vår forbindelse mens Izzy fortsatte sin pute-pisking med noen uforståelige forbannelser.
"Da du snublet over Izzy, hvordan følte du deg?" spurte jeg i forbindelse, tok en stor slurk av konjakken min mens den milde, treaktige smaken sirklet langs tungen min, varmet halsen mens den sakte gled ned i magen.
"Snublet, han ble slått rett ut," lo Roger i forbindelse mens Desmond nikket og pekte på ham med et lekent blunk og smil.
"Og det var den 'beste' høyrekroken jeg noen gang har fått," smilte Desmond, lo i forbindelse for ikke å avbryte Izzy, som nå gikk frem og tilbake bak sofaen mens hendene hennes fløy vilt gjennom luften.
"For å svare på spørsmålet ditt, føltes det som et primalt behov for å vite alt om den 'Gudinnen' som slo meg i bakken." Ordene hans traff dypt, kjente varmen stige i magen mens kroppen min lengtet etter hennes berøring.
"Du møtte din 'make', gjorde du ikke?" Desmond lente seg fremover med et stolt far-øyeblikk, hvilte albuene på knærne med et enda stoltere smil på leppene.
Jeg nikket enig til hans strålende smil.
"Ett lite problem. Hun er menneske," freste Ben mørkt, sugde inn leppen mens han så på det tomme glasset i hånden sin og grep flasken for å helle en ny.
"ÅH! Åh! Vel, det er interessant," lente Desmond seg lat tilbake i sofaen med knærne avslappet, noe som alltid var morsomt å se ham i joggebukse og oppføre seg normalt fra hans vanlige daglige antrekk av business casual eller strengt business.
"Hun er her på et fullt stipend til Kunstprogrammet, men noe virket annerledes med hennes 'menneskelige' side." Jeg lente meg tilbake med et tungt sukk, strøk hendene over ansiktet i utmattelse.
"Hva med at dere gutter får litt søvn, så kan vi diskutere dette i morgen. Høres bra ut?" Desmond lente seg fremover, fanget en flygende pute med en tsking finger mens han "poofet" fra sofaen, dukket opp bak Izzy med et høyt hyl da de "poofet" igjen.
"UGH! ALVORLIG TALT!" sukket Ben og Chris mørkt, ristet på hodet mens vi gikk rundt i huset og slukket hovedlysene, bare lot de små bordlampene stå på.
Ubehaget vokste mer irriterende mens vi gikk nedover gangen til vår delte fløy, vinket god natt til dem mens vi forsvant inn på rommene våre.
Jeg kastet meg ned på det rød-svarte sengetøyet, kjente putene fly i alle retninger fra støtet mens den myke belysningen fra hagebelysningen danset forsiktig langs det trukne taket med et tungt sukk.
"Hvorfor nå?" spurte jeg bare de dansende skyggene, kledde av meg de slitne klærne mens det kjølige tregulvet guidet min groggy kropp inn i det klassiske badet.
Jeg startet dusjen med et fresende brøl mens dampen veltet sint fra glassinnhegningen. Alt jeg kunne tenke på var smilet hennes.
"FAEN," bannet jeg mens jeg så ned på min erigerte pikk. Jeg vet ikke om det var på grunn av vanndampen, men pusten begynte å gå raskere. Den ene hånden grep den varme pikken og kunne ikke vente med å lette varmen i kroppen. Det hadde ikke vært mangel på kvinner rundt oss, men jeg hadde sjelden hatt en så ukontrollerbar fysisk reaksjon på en kvinne.
Et stønn kom ufrivillig fra munnen min mens jeg holdt på ereksjonen og fortsatte å runke. Den eneste tanken var å fjerne varmen fra kroppen, noe som kanskje er vanskelig å tilfredsstille bare med hendene. For jeg oppdaget at mine mannlige instinkter fikk meg til å ville storme inn i et trangt sted og slippe det løs voldsomt.
Jeg vil gi etter...