Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 2.150

Timer hadde gått, men Christian hadde ennå ikke rørt en muskel. Mange hadde enten forlatt gravstedet i tårer eller gått ut for å trekke pusten, men ikke Christian.

"Det er greit å gråte, Christian." Jeg la armen rundt ham og lente meg mot brystet hans. "Hvis du vil skrike, gråte—slå noen...jeg er h...