KAPITTEL 5
Det rosa stedet var travelt som vanlig. Det var en fasjonabel restaurant eid av Edels søster Rhea, og hun var en skikkelig plage.
Jeg lette etter Edel, og da øynene mine fant ham, smilte jeg. Han vinket meg over, og jeg satte meg ved bordet hans.
Jeg lente meg inn for et kyss. Han prøvde å gjøre det dypere, men jeg lo og trakk meg unna.
"Har du med cupcakes?" Ansiktet hans lyste opp da jeg ga ham den lille posen.
"Det har jeg. Nevaeh ba meg gi dem til deg."
"Åååh. Det var søtt av henne. Jeg elsker cupcakene hennes."
"Du har ikke lov til å ta med mat her inne," sa Rheas irriterende stemme bak meg.
"Ikke start, Rhea," mumlet Edel.
"Det er reglene."
"Da får vi kanskje gå."
"Det sa jeg ikke," mumlet hun før hun gikk fra bordet vårt.
"Jeg skjønner ikke hvorfor hun alltid må oppføre seg slik," sa han med en rynke i pannen.
"Du burde ignorere henne."
"Fortell meg. Hva har familien din sagt om utvelgelsen?" Jeg så meg rundt. Vi var på et offentlig sted.
"Jeg vil ikke snakke om det her."
"Kom igjen, Paisley. Jeg er så nysgjerrig. Vi kan snakke lavt, og dessuten lytter ingen til oss."
"Når vi er et mer privat sted," svarte jeg bestemt. Han mumlet, men spurte meg ikke mer om det. Han fokuserte på cupcakene mens jeg brukte telefonen min.
"Drikker til dere," sa en servitør med en glad stemme.
"Jeg bestilte ikke drikker."
"Rhea ba meg ta med drikker," sa hun og pekte på Rhea, som hadde et falskt smil og vinket litt med fingrene.
Jeg rakte i vesken etter lommeboken og tok frem noen penger.
"Åh. Ikke bry deg. Det er på huset."
"Si takk til henne."
Det var en fruktpunsj, og jeg nippet til den mens jeg ventet på at Edel skulle bli ferdig. Når han var ferdig, gikk han bak for å se Rhea, mens jeg ventet på ham utenfor.
Jeg så ham gi henne en sideklem før han kom ut. Turen til leiligheten hans var kort. Han hadde en liten tomannsbolig med et hvitt stakittgjerde. Det var der vi skulle bo etter at vi giftet oss.
Jeg var spent. Jeg kunne ikke vente med å starte livet mitt med ham. Stuen var plettfri. Gulvene skinte, og luften var ren. Jeg satte meg ned og gjorde meg komfortabel, og han satte seg ved siden av meg.
"Nå, fortell meg hva foreldrene dine sa."
"Nevaeh skal dra."
"Takk Gud," sa jeg med en rynke i pannen.
"Hva mener du med det?" Han så på uttrykket mitt.
"Nei. Det jeg mener er at det er bedre at hun blir bedt om å dra enn deg."
Jeg rynket på nesen og dyttet hånden hans bort fra meg.
"Det er ikke bedre. Søsteren min skal ingen steder. Ingen av oss skal."
"Hva? Hva planlegger du å gjøre da? Du kan ikke holde bruden unna udyret."
"Det må finnes en løsning. Nevaeh skal ikke dra. Ikke mens jeg lever."
"Hva planlegger du å gjøre?"
"Jeg skal snakke med Silas. Overbevise ham om å velge noen andre."
"Og hvis det ikke virker?"
"Da går jeg til udyrene selv og får dem til å forstå at søsteren min ikke kan være deres brud."
"Er du gal? Hvorfor risikerer du livet ditt slik? Det er ikke verdt det. Bare..."
"Ordene dine begynner å gjøre meg sint. Hvordan kan du si at det ikke er verdt det? Vil du bare la dem ta Rhea?"
"Skatt, jeg..."
"Vel, hvis du lar dem ta søsteren din, kan jeg ikke la dem ta min."
"Jeg beklager, kjære. Ikke vær sint, vær så snill."
"Så ikke si at søsteren min ikke er verdt det," ropte jeg sint.
"Unnskyld. Vær så snill, tilgi meg."
Jeg ignorerte ham. Han kjenner meg så godt og vet at han ikke skal snakke om søsteren min på den måten, men likevel gjorde han det.
"Kom igjen, kjære. Jeg er lei meg."
"Greit, hva som helst."
"Jeg har noe til deg," sa han mens han gikk inn på rommet og kom tilbake med en liten eske.
"Hva er oppi her?"
"Det er en forsinket bursdagsgave."
"Apropos bursdagsgaver. Nevaeh ga oss noe."
"Virkelig? Hva fikk vi?"
"Flybilletter til neste by."
"Det er fantastisk. Jeg skal ringe henne og takke."
Jeg rev opp esken og hvinte av glede.
Han hadde gitt meg den sjeldne samlingen av kopper jeg hadde prøvd å få tak i lenge. Jeg hadde en stor samling på rommet mitt, og han visste hvor viktig det var for meg å få den.
"Tusen takk," hvinte jeg og ga ham en tett klem.
"Jeg elsker deg."
"Jeg elsker deg også."
"La oss se en film."
"Hvilken film?"
"Hva som helst," sa han mens han hentet noen tepper og skrudde av varmen. Vi satte oss sammen og så en film.
Han holdt rundt meg gjennom hele filmen, og selv om jeg ville fortsette å se, begynte jeg å bli tent. Han dro meg inn for et kyss, og jeg gjorde det dypere.
Hendene hans reiste nedover kroppen min, og jeg stønnet i ekstase. Fingrene hans fant veien til midten av meg og lekte med klitoris gjennom trusa. Jeg stønnet inn i munnen hans, fingrene mine dro i håret hans.
Leppene hans reiste nedover, tok en hard brystvorte i munnen.
"Faen, Edel," ropte jeg. Jeg var våt, og fingrene hans gled lett inn. Han pumpet jevnt mens jeg løftet hoftene for å møte støtene hans.
Musklene mine stivnet da jeg kjente orgasmen komme. Jeg begravde ansiktet mitt i nakken hans mens hoftene mine rykket mot fingrene hans. Han strødde kyss over hele ansiktet mitt mens jeg prøvde å få tilbake pusten.
"Likte du det?" sa han med lav stemme, og jeg nikket.
Han ga meg orgasmer, og det var perfekt. Men vi kunne ikke gå lenger enn dette. Jeg ville vente til bryllupsnatten vår med det store. Vi tullet rundt og lærte hva den andre likte, men jeg ville gå hele veien når vi var gift.
Jeg sjekket klokken. Det var allerede kveld.
"Jeg må tilbake til konditoriet," sa jeg og trakk meg unna. Jeg ordnet kjolen og håret mens han så på meg. Øynene mine gled nedover kroppen hans, og jeg kunne se den harde konturen av pikken hans gjennom buksene.
Han stønnet. "Kan du ikke bli over natten?"
"Jeg lovet Nevaeh at jeg skulle komme tilbake, og jeg sa ikke til mamma at jeg skulle overnatte."
"Du kan bare ringe dem."
"Det funker ikke sånn."
Jeg lente meg over og kysset ham.
"Vi sees i morgen."
"Lover du?"
"Jeg lover," sa jeg, tok vesken min og forlot huset hans.
Jeg bestemte meg for å la koppene være der siden jeg kom til å bo der i fremtiden. Det var ingen grunn til å ta dem med hjem og flytte dem senere.
Det var fortsatt kunder i butikken da jeg kom dit, men bare Nevaeh var der. Hun så stresset ut, og jeg tilbød meg å ta over.
"Waverly og Bellamy vil at vi skal ha en liten sammenkomst før uken er omme."
"Det er hyggelig."
"Også, Kamiko var innom."
"Er hun i byen?"
"Ja. Hun var her for omtrent en time siden. Hun sier hun prøvde å ringe deg."
Jeg så ingen anrop fra henne, men jeg noterte meg mentalt å ringe henne så snart jeg var ferdig her.