Read with BonusRead with Bonus

Kapittel nitti fire

Natten var stille, en slik stillhet som omslutter deg som et teppe. Bare den fjerne ulingen fra en ugle og raslingen av blader i den myke brisen fylte luften. Månen, en lysende sølvkule, hang høyt på himmelen og kastet sitt skinn over slottsområdet.

Jeg sto ved kanten av balkongen, armene hvilende ...