Read with BonusRead with Bonus

Hundre og trettisyv

Natten utenfor var stille, nesten unaturlig så, som om hele skogen hadde bestemt seg for å holde pusten. Jeg klarte ikke å slappe av, og hver lyd utenfor fikk meg til å skvette. En ugle skrek i det fjerne, dens sørgmodige rop sendte en frysning nedover ryggen min. Jeg kastet et blikk rundt på kamera...