Read with BonusRead with Bonus

Kapittel Hundre og trettiseks

Teltet var fylt med en tung stillhet etter at de eldste hadde gått, deres alvorlige ansikter hvilte fortsatt i mine tanker. Jeg satt med korslagte bein på det grove gulvet og prøvde å forstå alt vi nettopp hadde fått vite.

Noen øyeblikk med stillhet gikk før Alex kremtet og fanget alles oppmerksomh...