Read with BonusRead with Bonus

Kapittel Hundre og tretti to

Jeg kunne ikke puste. Jeg stirret på pergamentet i hendene mine, vantro og forvirring strømmet gjennom hodet mitt. Hvordan? Hvordan kunne dette være mulig? Hjertet mitt hamret i brystet, hvert slag en øredøvende ekko i den kvelende stillheten rundt oss.

Linjene på kartet var velkjente—det intrikate...