Read with BonusRead with Bonus

Kapittel Hundre og tjuefire

Kjøreturen til Ekkoende Furuskogen var overraskende fredelig. De ruvende furutrærne strakte seg uendelig, deres høye stammer kastet lange skygger mens ettermiddagssolen filtrerte gjennom den tette baldakinen. Luften var kjølig og bar med seg den friske duften av furunåler og fuktig jord. En følelse ...