Read with BonusRead with Bonus

Kapittel Hundre og tjue ett

I det øyeblikket støvlene mine traff bakken, gikk det en skjelving nedover ryggen min.

Luften her var annerledes—tykk av noe gammelt, noe tungt. Den presset mot brystet mitt, snek seg inn i knoklene mine som et minne lenge begravet, men aldri helt glemt. Ruinene rundt oss strakte seg som skjelettet...