Read with BonusRead with Bonus

Kapittel Hundre og to

Trærne rundt oss fortsatte å hviske, men nå hadde hviskingen endret seg.

De snakket ikke lenger om glemte hemmeligheter og dypt begravde synder.

Nå... snakket de direkte til oss.

Til meg.

—Du var aldri ønsket.

Pusten min stoppet opp.

—Du vil svikte dem alle.

Jeg knyttet nevene, ristet på hode...