Kapittel 7 Er det slik du ser meg i ditt hjerte
Nora fomlet med rullestolen mens Kalista var helt oppslukt av å beundre perlekjedet. Det var ekspeditøren som først la merke til den store gruppen mennesker som kom mot dem.
Med ørneblikk fikk hun øye på sjefen sin i andre rad og tenkte straks at hovedkontoret hadde kommet for å ønske Kalista velkommen.
Ekspeditøren sendte et blikk mot Nora, som hadde vært der for lenge, og ble straks irritert.
"Hei! Du der, flytt deg!" Ekspeditøren dyttet uhøflig til Noras rullestol.
Nora sank svakt sammen i stolen, følte seg helt hjelpeløs.
Nora svarte, "Det er for mye! Er det slik butikken deres behandler kunder?"
Ekspeditøren fnøs. "Bare de som kan bruke penger er gjester. Du kvalifiserer ikke."
Kalista dekket munnen og lo. "Nora, jeg sa jo at du ikke skulle lengte etter ting du ikke har råd til."
"Frøken Garcia, ikke bekymre deg. Jeg skal få denne kjerringa ut herfra med en gang!" sa ekspeditøren, i et forsøk på å smiske med Kalista.
Kalista sendte Nora et overlegent blikk før hun arrogant plukket opp perlekjedet.
Ekspeditøren gadd ikke å dytte Noras rullestol ut og var i ferd med å sparke den.
Isaac så dette på avstand og ble rasende.
Han spurtet bort, brøt sin egen regel om "aldri å slå kvinner," og sparket ekspeditøren i bakken.
Ekspeditøren fløy av gårde, og sjokkerte alle.
"Hvem er du!" Kalista så ikke klart først og trodde det var Isaac. Da ekspeditøren ble sparket bort, skjønte hun at det var en fremmed.
"Mord! Sikkerhet, hvor er sikkerheten!" Ekspeditøren lå i hjørnet, ansiktet hennes bleknet.
Lederne som fulgte etter, var noen skritt bak og kom til stedet for å se kaoset.
Nora kom til seg selv og grep raskt Isaacs hånd. "Steve, er du gal? Dette er en Porter Group-bedrift. Hvis du lager bråk her, vil ikke Isaac la deg slippe unna. Du må dra nå!"
Isaac rynket pannen. "Men hun skulle skade deg."
Nora sa, "Du forstår ikke. Kalista er Isaacs elsker. Du har nettopp krysset henne, og Isaac vil ikke la det passere. Du kan miste alt!"
Trodde hun virkelig at han var så urimelig?
Isaac presset leppene sammen. "Det går bra. Ikke bekymre deg. Jeg skal ordne det."
Kalista så lederne komme og henvendte seg strengt til Isaac. "Herre, jeg bryr meg ikke om hva dine intensjoner er, men det er ikke riktig å skade folk."
Isaac hadde ingen interesse av å krangle med Kalista og så kaldt på ekspeditøren i hjørnet.
Kalista hadde aldri blitt ignorert slik før. Da hun så lederne komme, klandret hun dem straks. "Hvordan administrerer dere denne butikken? Ikke bare unnlater dere å sjekke gjestene, men dere slipper også inn en tilfeldig galning."
Vanligvis ville lederne ha anerkjent og bøyd seg for Kalista.
Men nettopp nå hadde Isaac satt på denne masken foran alle i møterommet; de våget ikke å handle på egen hånd foran Isaac. De kunne bare stå bak ham og vise sin holdning.
Kalista merket at noe var galt og gransket Steve nøye. Så fokuserte hun på øynene hans. Denne fyrens øyne var så like Isaacs. Kunne han være en nevø av Porter-familien? Nei, hun hadde vært ved Isaacs side i årevis og hadde aldri sett denne personen. Steve var sannsynligvis fra en mindre kjent gren av Porter-familien.
Etter å ha tenkt seg om et øyeblikk, ble Kalista selvsikker og svarte raskt: "Herr, jeg foreslår at du holder deg unna dette, ellers kan du ødelegge din egen fremtid."
Isaacs øyne ble iskalde. "Hvis jeg ikke kan skille mellom rett og galt, hva slags fremtid ville det vært?"
Da Kalista ble rød av sinne, ga Isaac henne en tydelig advarsel. "Jeg vet ikke hva som får deg til å tro at du kan kritisere meg, men hvis Porter Gruppen finner ut om dine handlinger og hvordan du sverter deres rykte, tror du de vil la deg slippe unna?"
Kalista ble stille. Edmund likte henne ikke særlig uansett, og selv om Isaac kanskje støttet henne, var hun tydeligvis i feil her. Hvis Isaac fant ut...
Pokker, hvor hadde Nora funnet denne fyren som var så skarp med ordene sine? Hun klarte ikke å få overtaket.
Akkurat da, kom ekspeditøren inn. "Herr, denne perlekjedet var reservert av fru Garcia først, og hun skulle hente det i dag. Jeg fortalte denne damen flere ganger, men hun insisterte på å se det og var uhøflig mot fru Garcia, så jeg ville gi henne en lærepenge."
Etter å ha sagt dette, bøyde ekspeditøren hodet og innrømmet sin feil. "Det er helt min feil, og det har ingenting å gjøre med fru Garcia!"
Kalistas øyne glitret av glede, og hun ga ekspeditøren et hemmelig godkjennende blikk.
Nora lo av sinne. Hvis hun ikke hadde vært den involverte, kunne hun ha blitt lurt av ordene deres.
Isaac var også usikker på den virkelige situasjonen. Da Jonas rapporterte det, nevnte han bare at "fru Garcia og fru Foster hadde en uenighet," uten å kjenne detaljene.
Isaac skyndte seg over for å stoppe det fordi han så Nora i rullestol og ekspeditøren i ferd med å handle.
Da han så Steves nølende blikk, undertrykte Nora sin misnøye. "Glem det, Steve. Du bør dra. De er alle i ledtog, og du kan ikke vinne."
Isaac hadde allerede tvil om Noras karakter, og noen få ord fra andre påvirket hans vurdering.
Inntil han så telefonen ligge på bakken, kom han til sansene. "Hvis du sier at det var reservert, hvor er beviset på bestillingen?"
Ekspeditøren forklarte, "Fru Garcia sendte meg nettopp en melding. Hun har et Porter Group svart kort, så hun kan legge inn en bestilling online og hente det personlig."
Isaac spurte igjen, "Hvor er da den elektroniske bestillingsregistreringen?"
Et glimt av panikk krysset ekspeditørens øyne da hun grep telefonen fra bakken og holdt den tett. Så sa hun uten engang å se på den, "Telefonen ble nettopp ødelagt, og den vil ikke slå seg på nå."
Isaac kunne se gjennom dette lille trikset og vendte blikket mot Kalista. "Telefonen din er ikke ødelagt, er den?"
Kalista forventet ikke at han skulle våge å sjekke telefonen hennes og sa umiddelbart, "På grunn av det store antallet meldinger, sletter jeg dem regelmessig. Dessuten, med mengden informasjon om Porter Gruppen på telefonen min, hvem vet om du prøver å stjele konfidensielle data?"
Isaacs øyne ble straks kalde. Tok de ham for en idiot?
Når han stilte spørsmål, forble Nora rolig, mens ekspeditøren og Kalista var i panikk.
Isaac hadde bestemt seg og vendte seg til kjøpesenterets leder, Leo Cook. "Herr Cook, burde du ikke håndtere dine underordnede bedre når de er involvert i slike saker?"
Leo trådte raskt frem, tørket svetten fra pannen. "Herr, jeg beklager den dårlige handleopplevelsen for deg og din venn. Jeg skal ta hånd om det med en gang."