Kapittel 7 Han og jeg er ikke lenger i slekt
Vincent justerte brillene sine og spurte: "Så, hva med Ethan? Er dere ferdige også?"
Emily svarte uten følelser: "Ethan og jeg skal skilles. Vi er ferdige."
Hun la til: "Jeg må vente til politiet renvasker meg. Når skilsmissen er over, forlater jeg Maple Valley."
Emily nevnte ikke hvor hun skulle dra. Vincent var fortsatt teknisk sett en del av Watson-familien, og hun ville ikke bli innblandet med ham.
Vincent smalnet øynene, som om han ikke trodde på det Emily sa. Han sank sakte tilbake i sofaen og spurte: "Ingen bånd til Ethan? Sa du ikke en gang at Ethan betydde mer for deg enn ditt eget liv?"
Emilys øyne ble harde da hun svarte: "Ikke lenger."
Vincent så opp, studerte henne. Han så besluttsomheten i øynene hennes, og et lite, nesten usynlig smil krøp fram på leppene hans.
Ethan, som sto ved døren, hørte alt og stormet av gårde, rasende. Han visste ikke engang hvorfor han var så sint.
Ethan mumlet for seg selv: "Emily mener det bedre når hun sier vi er ferdige. Ingen unnskyldninger når skilsmissen er endelig."
Tilbake på sykehusrommet sitt sovnet Ethan og drømte. I drømmen så han skolebygningens bakvegg badet i solnedgangen, duften av gardeniaer fra en jente, og hennes smilende ansikt under en vegg dekket av blomstrende roser.
Ethan våknet med et rykk, hjertet banket og svett.
Han ville ikke huske fortiden med Emily. Nå ville han bare være med Amy.
Han husket Emilys ord: "Vi sees i retten om en måned. Vi får skilsmissen."
Ethan gned tinningene. Han ville ikke vente et øyeblikk til og ville ikke ha flere innviklinger med Emily.
Tidlig neste morgen dukket Ethan opp ved døren til Emilys sykehusrom.
Akkurat da han skulle til å banke på, hørte han Brian Moores stemme inne. Ethan kikket gjennom glasset på døren.
Brian satt ved Emilys seng og prøvde å overtale henne: "Emily, Lisa vokste opp med deg. Hvordan kan du la henne havne i fengsel? Hun dopet Ethans drikke for å skape en sjanse for dere to! Hun gjorde det for deg!"
Ethan rynket pannen. Lisa dopet drinken? Var de med på et spill for ham?
Emilys hode verket fortsatt. Lent mot sengegavlen, sperret hun øynene opp og satte seg oppreist ved Brians ord. Hun ropte: "For min skyld? Ikke gi meg dårlig samvittighet! Jeg kan ikke huske å ha bedt henne om å gjøre et så billig triks. Nå er bildene mine postet overalt, livet mitt er et rot. Hva med henne? Hva har hun mistet? Tror hun dette er en vits? Hvordan kan hun behandle andres liv så lettvint?"
Brian senket hodet, vred hendene, og sa mykt: "Hun var bare bekymret for deg. Da hun så Ethan på vei til å være med Amy, var hun redd du ikke ville få en sjanse, så hun tenkte hun skulle skape en for deg! Hun tenkte det ikke gjennom og forventet ikke at Ethan skulle være så hard, legge ut bildene dine på skoleforumet." Brians stemme ble lavere. "Emily, kan du droppe anklagene? Lisa er fortsatt ung; hun kan ikke få livet sitt ødelagt av dette. Jeg skal gå og forklare til Ethan."
Brian og Lisa var søsken og barndomsvenner av Ethan; på en måte vokste de alle opp sammen.
Som Brian nevnte, etter at Emily våknet, var det knapt noen som støttet at hun skulle være med Ethan, bortsett fra Lisa.
Emily grep tak i teppet, lukket øynene for å undertrykke sinnet, og spurte kaldt: "Hvorfor kommer hun ikke og forteller meg det selv?"
Brian bet seg i leppa og sa stille, "Lisa vet at hun rotet det til og føler seg skyldig for å møte deg. Jeg vet hva du er bekymret for. Du er redd for at selv om Lisa forteller Ethan sannheten nå, vil han tro at hun lyver for å beskytte deg."
Emilys stemme var likegyldig. "Det spiller ingen rolle hvordan Ethan ser på meg lenger. Jeg bryr meg ikke."
Om Ethan syntes hun var skamløs eller ekkel, spilte ingen rolle. De skulle jo skilles uansett. Når hun forlot Maple Valley, ville fraværet hennes gi en fredelig pause.
Utenfor, mens han lyttet, følte Ethan et plutselig sinne da han hørte Emilys ord, og knyttet nevene instinktivt.
Brian prøvde å forhandle med Emily, "Siden du ikke bryr deg om Ethans mening, kan du droppe anklagene?"
Emily, med lukkede øyne, svarte svakt, "Det å ikke bry seg om Ethans mening betyr ikke at jeg kan tilgi Lisas feil. Jeg bærer byrden av disse ryktene. Hvilken skole eller bedrift vil akseptere meg i fremtiden? Jeg trenger at Ethan offentlig beklager og renvasker navnet mitt fordi jeg fortsatt har mitt eget liv å leve, Brian."
Brian forsto.
Ethan rynket pannen og åpnet døren.
Da Ethan kom inn, ble Emilys blikk enda kaldere.
Ethans nesebor utvidet seg i raseri. Å se Emilys likegyldige uttrykk mot ham gjorde ham enda sintere. Han ropte til Emily, "La oss fullføre skilsmissen i dag, og hold deg unna meg og Amys liv. Jeg vil offentlig beklage til deg i morgen!"
Brian reiste seg, overrasket over at Ethan hadde kommet, og prøvde raskt å forklare, "Ethan! Emily dopet deg ikke; det var Lisa."
Ethan snappet mot Brian, "Hva er det med deg og Lisa? Beskytte henne slik? Er det morsomt?"
Emilys hjerte ble kaldere. Hun hadde allerede bestemt seg for å gi slipp på Ethan helt. Så lenge Ethan offentlig beklaget, kunne hun komme seg inn på Universitetet i Veritas. Hun hadde allerede kontaktet professor Scott ved Universitetet i Veritas. Siden de skulle skilles før eller senere, var det bedre å gjøre det raskt.
Brian fryktet at Ethans harde ord kunne provosere Emily til å forfølge Lisa, så han skyndte seg å forklare, "Det var virkelig Lisa som gjorde det. Hun var..."
Emily avbrøt ham, og sa rolig til Ethan, "Når vil du fullføre skilsmissen? Jeg kan bli med deg nå."
Ethan forventet ikke at Emily skulle si ja så raskt og ble målløs et øyeblikk.
Da Ethan ikke svarte, spurte Emily igjen, "Når vil du fullføre skilsmissen? Jeg er tilgjengelig når som helst."
Emilys holdning fikk plutselig Ethan til å føle seg spesielt irritert, selv om han ikke visste hvorfor. Han ropte, "Nå! Umiddelbart! Med en gang!"
Emily, som hørte dette, reiste seg fra sengen og sa, "Greit, jeg skal skifte klær. Brian, du kan gå tilbake. Jeg vil droppe anklagene."
Brian forventet ikke at ting skulle løse seg så smidig. Akkurat da han skulle gå, grep Ethan ham og sa, "Ikke gå. Du kjører oss til tinghuset og er vitne. Jeg er redd hun ombestemmer seg plutselig."
Emily argumenterte ikke da hun hørte Ethans ord og gikk uttrykksløst til badet for å skifte klær.
På vei til tinghuset var de tre fordypet i sine egne tanker, og ingen snakket.