Kapittel 6 Min åttende bursdag
Lucy
Det hadde gått en uke siden jeg våknet i sengen mellom Matt og Tony. Hver dag ga de meg mat, satt med meg, og selv om jeg ikke sa så mye, virket det ikke som om noen av dem ble opprørt over det. En av dem var alltid med meg når jeg skulle sove, vanligvis var det Matt, men noen ganger var Tony der også, kledd i dress og krøllet seg sammen på den andre siden av meg.
Jeg kunne ikke la være å tenke at kanskje de ikke mente noe vondt. At de kanskje til og med brydde seg om meg.
"Hva tenker du på?" spurte Matt, mens han lå ved siden av meg og lekte med krøllene mine slik han pleide å gjøre.
"Hvorfor... ser du på håret mitt sånn?"
Han smilte. "Jeg sa jo at jeg foretrekker langt hår. Jeg venter på at det skal vokse."
Jeg kunne ikke la være å le av måten han skøyt leppa på meg. Øynene hans lyste opp, og han flyttet seg nærmere, trakk meg til å ligge ved siden av ham.
"Det er første gang du har ledd," mumlet Matt mykt, mens han strøk leppene sine over pannen min. "Alle vitsene jeg har fortalt? Synes du bare ikke at jeg er morsom?"
Jeg svelget, usikker på hvordan jeg skulle svare.
"Nei," hvisket Matt, stemmen hans litt desperat mens han holdt ansiktet mitt i hendene. "Ikke– jeg mente ikke å…."
Han så fortapt ut, som om han ikke visste hva han skulle si.
"Jeg... var redd," hvisket jeg, og så opp på ham. "Etter alt som skjedde…."
Han så bort, med et misfornøyd uttrykk. "Jeg kan ikke tro at jeg må fortelle Tony at han hadde rett. Han er allerede altfor selvsikker."
Leppene mine trakk seg til et smil. "Han er... beskyttende overfor deg."
Matt så på meg. "Mer som kontrollerende."
Jeg rynket på nesen. "Du burde høre mer på ham."
"Ikke du også!"
"Hun er fornuftig," kom Tonys stemme inn i rommet. Jeg snudde meg for å se på ham der han lente seg mot døren, bare observerte oss fra avstand. "I motsetning til noen."
Matt sukket og trakk meg nærmere. Jeg kunne se for meg at han rakte tunge til Tony.
"Jeg vil heller være uforsiktig enn anspent hele tiden."
"Siden det er din feil at jeg må være anspent hele tiden, hjelper du ikke saken din."
Jeg lo, og Tonys øyne ble store. Et øyeblikk myknet blikket hans, og et mildt smil kom til leppene hans. Jeg ble overrasket. Jeg hadde aldri sett ham se slik ut før.
Han puttet telefonen i lommen og gikk over rommet til oss før han satte seg på sengekanten.
"Mindre redd nå?"
Jeg fuktet leppene og nikket. "L-Litt."
Matt sukket. "Du skremmer henne igjen!"
Jeg smilte, mens jeg så Matt og Tony krangle igjen. Som vanlig gikk Matt tom for ting å si og tapte. Han trakk meg nærmere seg og begravde ansiktet i halsen min.
"Tony er slem mot meg som alltid."
Jeg så på Tony, som så helt upåvirket ut. Jeg klappet Matt på hodet.
"Kanskje du ikke burde starte krangler når du vet du vil tape?"
Tony kastet hodet bakover og lo. Det var en varm, rik lyd som fikk meg til å smile. Jeg ønsket han lo mer.
"Eller, han kunne være en god storebror og la meg vinne."
"Ikke vær en bortskjemt unge," sukket Tony. Telefonen hans ringte, og han sukket, reiste seg. "Jeg må ta denne. Ikke la Matt slippe unna med noe."
Så snart han gikk ut, løftet Matt hodet med et lurt smil. Han rullet meg over og lente seg over meg. Hjertet mitt banket fortere. Øynene hans var mørke da han så ned på meg. Lakenet dekket hodet hans, og omsluttet oss i det myke hvite stoffet.
"Jeg sier ingenting hvis du ikke gjør det."
"Hva?"
Før jeg rakk å spørre igjen, kysset han meg. Magen min kriblet. Jeg prøvde å snu meg bort, men han gled hånden sin inn i håret mitt og holdt meg fast. Jeg kjente noe hardt presse mot beinet mitt da han rullet hoftene og klemte seg mellom bena mine.
Han slapp ut et mykt stønn og lot leppene falle ned på halsen min, nappet forsiktig. Jeg gispet av den kiling og behagelige følelsen. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre med meg selv, så jeg lot ham gjøre som han ville. Varme begynte å samle seg i magen min. Jeg gispet og stønnet, ute av stand til å stoppe meg selv.
"Du høres så–"
"Matt!" Tonys stemme skar gjennom luften. Lakenet ble revet av, men Matt sluttet ikke å nappe og slikke på halsen min. "Vis litt selvbeherskelse."
Matt løftet hodet mens jeg prøvde å få pusten tilbake. "Hun har fortsatt klærne på."
Jeg så opp på Tony, som senket blikket til der Matt hadde nappet på halsen min.
Så møttes blikkene våre.
"Jeg trodde jeg sa at du ikke skulle la ham slippe unna med noe?"
Jeg blinket til ham. Han sukket og dro Matt bort fra meg. Matt sukket.
"Så slem," sa Matt. Så blunket han til meg. "Ser ut som vi ble tatt."
Jeg smilte litt mens hjertet mitt begynte å roe seg. Tony satte seg ved siden av meg på sengen og lot blikket gli over meg.
"Er du ok?"
Jeg nikket.
"Jeg er glad for at du begynner å slappe av," sa han. "Det er noe jeg må spørre deg om."
Jeg rynket pannen og så på ham, ventet på at han skulle fortsette.
"Hvordan havnet du der?" spurte Tony. "Hvem solgte deg til auksjonen?"
Jeg så bort fra ham. "... fosterforeldrene mine."
Jeg trakk bena tettere inntil meg. "Jeg innså ikke engang at det var bursdagen min."
"Hva sa du?" ropte Matt.
Jeg krympet meg. "Min... bursdag. Min attende bursdag."
Tony og Matt så på hverandre. Et misfornøyd uttrykk gled over ansiktene deres. De så ut til å ha en slags samtale før de så tilbake på meg.
"Du fylte nettopp atten."
Jeg nikket.
Tony smilte skjevt. Matt så litt urolig ut, men han stirret på meg.
"Vel, vi får gjøre det godt igjen."
Jeg blunket, usikker på hva det betydde, men Tony trakk meg nærmere. Lukten av hans cologne fylte nesen min da han kysset meg.
"Vi vil være forsiktige," lovet Tony.
Lysene slukket, og jeg skalv under ham. Jeg hørte Matt skli opp ved siden av oss, og hånden hans gled over lårene mine. Før jeg visste ordet av det, var klærne mine borte. Matts hånd var mellom bena mine, strøk meg og sendte bølge etter bølge av nytelse gjennom meg. Tony kysset meg så dypt at jeg knapt kunne puste. Så sank hodet hans lenger ned til brystet mitt.
Jeg presset meg mot varmen fra munnen hans. Jeg kunne knapt puste.
"Jeg– Matt–Tony–Vær så snill!"