Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 157

Armene hans er fortsatt tett rundt meg. Den eneste gangen han slapp taket, var når han hjalp til med å få skjorten over meg, én arm om gangen. Jeg prøver å få beina til å bevege seg i takt med hans skritt, men isteden skriker jeg ut, både av smerte og frustrasjon. Forsiktig oppmuntrer han meg til å ...