Kapittel 7 Krav og fornektelser
"Kanskje jeg bare kan si til skiftlederen min at jeg må dra..." Shaun griper hånden min og plasserer den på armen sin. Jeg vil rive den vekk, men føler at jeg kanskje ikke bør provosere denne fyren, i hvert fall ikke før jeg er sikker på at han ikke er en trussel.
Uten noen reell mulighet til å gjøre noe annet, lar jeg armen bli der og lar ham lede meg ut av restauranten. Det står en svart bil parkert utenfor. Shaun åpner døren for meg, og jeg setter meg inn mens han klatrer inn ved siden av meg. Aaron setter seg i førersetet.
Jeg prøver å forstå hvorfor en Alfa Shifter vil møte meg. Noe med Bellamy selvfølgelig, men hva? Hadde han klaget på meg? Eller hadde han på en eller annen måte funnet ut at jeg var hans sjelevenn og planla å dra meg skrikende til Shifter-komplekset?
Det faktum at han har involvert sin Alfa er ikke særlig lovende. Jeg vet ikke mye om Shifter-politikk og regler, men jeg vet at for en Shifter er deres Alfa den høyeste autoriteten de svarer til. Hvis jeg skal dras foran den feline Alfaen, hadde jeg virkelig satt pris på litt advarsel, kanskje en sjanse til å skifte til noe annet enn den forferdelige arbeidsuniformen min.
Bilturen er pinlig, men heldigvis kort. Vi kjører inn i det feline Shifter-komplekset. Jeg har aldri vært her før, ikke at jeg noen gang har hatt lyst til å besøke heller. Men selv om jeg hadde, er Shifters ganske private, og det er sjeldent de inviterer ikke-Shifters inn gjennom portene sine. Jeg lurer på om det er fordi de har en stor dramatisk hemmelighet de holder fra resten av verden. Eller kanskje de bare ikke liker at tilfeldige folk vandrer inn på eiendommen deres og prøver å ta bilder av dem i dyreformene sine.
Jeg vet at for noen år siden var det en gjeng mennesker som ble arrestert for å jakte på Shifters. De hevdet at pelsen og skjellene samlet fra Shifters var av høyere kvalitet enn fra vanlige dyr. I tillegg er Shifter-blod og -bein visstnok ganske nyttige i eliksirer og som magiske verktøy for hekser og trollmenn. Jeg synes alt dette er ganske creepy. Hvorfor skulle man ville drikke en eliksir med blod i? Kanskje hvis man var en vampyr, antar jeg.
Men jeg blir distrahert. Jeg merker at de blå og røde trådene mine er synlige igjen, så Bellamy og Megan må begge være relativt i nærheten. Jeg kikker ut av vinduet for å se hva jeg kan av det feline Shifter-hjemmet. De har en enorm mengde land og trær overalt. Jeg antar det er så de kan løpe og jakte naturlig som katter.
Vi kjører forbi trærne og kommer til det som i bunn og grunn er en enkelt lang gate full av hus som jeg antar er der alle Shifters bor. Helt i enden av gaten er det største huset av dem alle, og det er veldig tydelig at det er dit vi er på vei. Husene i denne gaten er alle ganske store og ville kostet en formue, tydeligvis tjener Shifters mye mer penger enn jeg tidligere har antatt. Ikke at jeg bruker mye tid på å tenke på Shifter-økonomi, jeg har min egen å bekymre meg for tross alt, men jeg antar det gir mening med tanke på hvor mye land de eier.
Som jeg forutså, stopper vi ved det største huset helt i enden av gaten. Shaun stiger ut av bilen og tilbyr meg en arm for å hjelpe meg ut. Jeg føler meg litt trassig med tanke på at de i bunn og grunn har kidnappet meg, så jeg ignorerer armen hans og går ut på egen hånd.
Jeg lurer på når Bellamy kommer til å dukke opp. Han må åpenbart være den som startet dramaet jeg er fanget opp i. Det er ikke rettferdig hvis han slipper unna alt. Aaron går rundt bilen for å bli med oss, og igjen tar Shaun hånden min og plasserer den over armen sin for å lede meg videre.
Jeg himler med øynene og lar det skje. Det er bare ikke verdt innsatsen å krangle. Jeg prøver å tenke på hva jeg vet om den feline Shifterens Alfa. Jeg tror han er en eldre herremann. Han er ganske kjent, og jeg har aldri hørt noen sprø historier om ham som går berserk eller noe slikt som jeg har for den canine Alfaen. Forhåpentligvis er han ikke så ille.
Plutselig husker jeg en annen historie fra nyhetene for noen måneder siden. En Shifter Alfa og hans kone ble begge drept i en forferdelig bilulykke. Var det den feline Alfaen?
Jeg er ikke sikker. Vi går gjennom huset, vi passerer en dør hvor den blå tråden min leder gjennom. Megan må være der inne et sted. Shaun leder meg til en utsmykket tre-dør i enden av en latterlig lang gang.
Jeg hører en kjent stemme bak døren, og den røde tråden min leder rett til den. Så Bellamy er tydeligvis her. Jeg visste at uansett hva dette er, så var det hans feil. Shaun åpner døren og går inn uten å banke på. Jeg forventer å se minst to personer i rommet, og jeg blir overrasket over å finne bare Bellamy. Han er i telefonen, men når vi kommer inn, unnskylder han seg til personen i den andre enden og legger på. Han reiser seg for å hilse på oss.
"Alpha Kane. Vi har brakt Ryann Gale hit, som du ba om."
Jeg prøver å skjule min totale sjokk og skrekk i ansiktet mitt.
BELLAMY er Alphaen?
SELVFØLGELIG er han det.
For hvis jeg skal ha en sjelevenn, må det være med den mest kompliserte fyren i området, ikke sant? Jeg sukker inni meg. Jeg burde nok følge bedre med på Shifter-politikken, jeg får følelsen av at jeg kommer til å bli involvert i dem mye i fremtiden.
Men Bellamy er Alphaen. Betyr det at jeg burde behandle ham med mer respekt eller noe? Jeg avfeier ideen umiddelbart. Han er ikke MIN Alpha. Dessuten bestilte han meg i bunn og grunn nettopp kidnappet. Ikke kult.
"Takk Shaun, Aaron. Dere kan gå." Begge mennene gir ham et dypt nikk før de snur seg og forlater rommet. Det slår meg at Aaron bokstavelig talt ikke snakket til meg i det hele tatt. Han må være en veldig stille person, eller kanskje han bare er sjenert.
Jeg bestemmer meg for å spille det kult for nå og se hva Bellamy vil før jeg gir ham en skjennepreken for å kidnappe meg og potensielt få meg sparket for å hoppe over jobben.
Jeg setter hendene på hoftene og stirrer ham ned, mens jeg prøver å holde ansiktet så uttrykksløst som mulig. Bellamy gestikulerer at jeg skal sette meg ned overfor skrivebordet hans, men jeg rister på hodet.
"Jeg står heller." Jeg klarer å si uten å si noe særlig aggressivt til ham. Så en seier for selvkontrollen min, tror jeg. Bellamy beveger seg for å sette seg på hjørnet av skrivebordet sitt.
"Jeg har bestemt at hvis du virkelig har den kraften du hevder å ha, så bør jeg bruke den. Du vil bruke litt tid og bekrefte forholdet, trådene kalte du dem? Mellom søsteren min og Tristan. Hvis det er sant at han har en annen sjelevenn, så vil du hjelpe meg med å lokalisere og identifisere denne personen," forklarer han.
Jeg stirrer vantro på ham. Tror han virkelig at jeg ikke vil ha et problem med kravene hans, eller å bli kidnappet? Han sa bokstavelig talt nettopp at han vil 'bruke' meg. Jeg er ikke en leke han kan plukke opp og leke med!
"Nei," sier jeg enkelt. Øynene hans skyter opp til mine, han ser sint ut. Jeg jobber hardt for ikke å senke blikket som jeg vanligvis gjør.
"Nei?" gjentar han.
"Akkurat. Nei." Ok, så jeg planla å holde temperamentet mitt, men jeg klarer det bare ikke.
"Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre noe du ber meg om å gjøre? Du kommanderer meg rundt som om jeg burde bry meg om hva du tenker. Nei. Jeg har ingen intensjon om å lytte til noe du har å si. Du dukker opp hjemme hos meg og inviterer deg selv inn. Så, når jeg ber deg om å dra, skriker du til meg, og nå har du i bunn og grunn kidnappet meg! Jeg var på jobb. Jeg kommer sannsynligvis til å miste jobben nå fordi jeg dro tidlig. Hva gir deg rett til å gjøre noe av dette?" krever jeg. Bellamy stirrer på meg.
"Jeg er Alphaen her, og å lede folk er jobben min," sier han modig. Jeg himler med øynene.
"Du er ikke min Alpha, og du er definitivt ingen leder. Du er bare en leder hvis folk velger å følge deg, jeg hadde ikke noe valg om å komme hit. Det gjør deg mindre av en leder og mer av en drittsekk," forklarer jeg.
Bellamy reiser seg og trer nærmere meg, stirrer ned på meg.
"Du ga meg ikke akkurat noe valg. Du nektet å snakke med meg da jeg var hjemme hos deg."
"Fordi du trengte deg inn og krevde tiden min. Har det aldri falt deg inn å SPØRRE meg, eller kanskje invitere meg til å møte deg? Hvis du husker, kom jeg meg inn i dette rotet fordi jeg vil beskytte søsteren din. Jeg kommer ikke til plutselig å forlate det. Jeg er fullt villig til å hjelpe søsteren din. Det jeg ikke er villig til å gjøre, er å løpe etter deg og adlyde hver ordre du gir som en slags kjæledyr."
Jeg forventer at Bellamy nå er rasende.
I stedet for å skrike tilbake til meg, tar han et skritt unna og snur seg bort fra meg. Han sukker dypt og begynner å gå fram og tilbake i rommet. Han går fram og tilbake minst tre ganger før han snur seg tilbake mot meg.