Kapittel 6 Skilsmisse for ham
Evelyn krøp tettere inntil Christopher. "Hope, ikke bry deg om meg. Jeg kjørte ikke i dag, så jeg måtte be Christopher om å ta meg hjem. Du vet hvordan han er—alltid bekymret. Husker du bryllupsnatten din? Han hørte at jeg hadde problemer og forlot deg for å være hos meg hele natten."
"Evelyn!" Christopher's ansikt mørknet, stemmen hans var skarp.
Jeg stirret på Christopher, og en klump dannet seg i halsen min. Tårer fylte øynene mine.
Christopher, som så uvanlig anspent ut, sa, "Hope..."
"Den natten, dro du til henne?" Stemmen min sprakk, knapt i stand til å holde tårene tilbake.
Selv om ting gikk bra med Christopher nå, stakk det fortsatt at han forlot meg på bryllupsnatten vår for en mystisk telefon, tre år senere.
Evelyn dekket munnen med hånden, så sjokkert ut. "Hope, jeg trodde ikke du brydde deg. Selv på bryllupsreisen din kom han tilbake tidlig for å være med meg. Jeg trodde du visste det."
"Er du gal, Evelyn?" Christopher's ansikt var som et uvær, sinne strålte fra ham.
"Greit, greit, jeg beklager. Hvordan skulle jeg vite at du ikke fortalte henne?" Evelyn unnskyldte seg, men tonen hennes var full av fortrolighet.
Plutselig ropte en kjent stemme. "Hope, hvorfor står du der ved døren? Kom inn!"
Bentley, som lente seg på stokken sin, vinket meg over med et varmt smil. "Kom, jeg har noe å vise deg."
Tårer truet med å renne over da frustrasjonene fra de siste dagene traff meg på en gang. Jeg kastet et raskt blikk ned for å skjule min nød.
"Bentley, Hope er tilbake," annonserte noen.
Alle sa at Bentley var streng og kontrollerende, alltid prøvde å styre Christophers liv. Men for meg var han den snilleste personen i verden.
Bentley hadde arrangert ekteskapet mitt med Christopher. Når Charlie ikke likte meg, sto Bentley alltid opp for meg. Han sa ofte at jeg var den han bekymret seg mest for.
Hvis Bentley fortsatt levde, kunne han ikke ha vært snillere mot meg.
Bentley så rett gjennom meg. "Har Christopher plaget deg?" Barten hans rykket, klar til å forsvare meg.
"Nei, ingenting sånt." Jeg ville ikke at Bentley skulle bekymre seg, så jeg trakk ham inn. "Det er vind ute. Føler du deg bra?"
Selv om jeg prøvde å dekke over for Christopher, mørknet Bentleys ansikt da han så Christopher og Evelyn sammen. Men med så mange mennesker rundt, holdt han tilbake.
Før middagen startet, spurte Evelyn ynkelig Charlie om hun kunne få den første dansen med Christopher.
"Hope, du og Christopher har nok av tid sammen. Hvis du ikke hadde giftet deg med ham, ville ikke Evelyn vært alene. Hun er tross alt søsteren hans. Du bør gi dem litt rom."
Charlies skamløse ord gjorde meg målløs. Hva slags far oppmuntrer svigerdatteren til å skyve mannen sin mot en annen kvinne?
Christopher, som vanlig, så rolig ut, noe som bare gjorde meg mer sint. Jeg tvang fram et smil og sa, "Perfekt, jeg er utslitt i dag. La Evelyn ha den første dansen med Christopher."
Christopher kastet et blikk på meg, men lot Evelyn ta armen hans og lede ham til dansegulvet.
Lys, alkohol, vakre mennesker, og en dansende mengde. Denne festen arrangert av Valence-familien hadde ingenting med Bentleys bursdag å gjøre. Bentley hadde gjort mange kompromisser for Valence-konsernets suksess.
Med et champagneglass i hånden, plukket jeg litt fra buffeten. Jeg hadde ikke spist hele dagen, takket være Evelyn, og nå begynte jeg endelig å bli sulten.
"En vakker dame som deg, kan jeg få denne dansen?" En mann, rundt tretti, med en sjarmerende væremåte og høflig tone, nærmet seg meg.
Jeg viste ham gifteringen min. "Beklager, jeg er gift."
Han smilte varmt. "Det er bare en dans. Vil vi virkelig kaste bort en så vakker natt?"
Christopher kastet stadig blikk i vår retning fra dansegulvet, men han holdt seg nær Evelyn.
Jeg la hånden min i mannens. "Greit, la oss danse."
Vi snurret oss inn mot midten av dansegulvet, bare noen få skritt fra Christopher og Evelyn. Midt i dansen mistet Christopher tålmodigheten. Han vendte seg mot dansepartneren min og sa, "Beklager, kan jeg få kona mi tilbake?"
Han dro meg inn i armene sine, og skjøv Evelyn til side.
Å se Evelyns sure uttrykk løftet humøret mitt. "Hva, ferdig med din Evelyn?"
"Er du sjalu?" Han strammet grepet. "Jeg er helt din. Hva er du bekymret for?"
Hver gang Christopher viste at han brydde seg, falt jeg dypere. Det var som om jeg var under en fortryllelse. Akkurat da jeg skulle si noe, skiftet Christophers blikk, og jeg så Evelyn komme mot oss, med tårer som rant nedover ansiktet.
Evelyn sto der, gråt stille, og den følelsesmessige dragkampen mellom dem fikk meg til å føle meg utmattet. Jeg ville gå opp og finne et rom for å hvile, men da snappet Christopher til Evelyn, "Hva i all verden vil du? Er ikke dette rotete nok?" Tonen hans var skarp og aggressiv.
Jeg hadde bare sett ham slik på jobb. Evelyn, ikke lenger rolig, gråt og tryglet. "Du klandrer meg, men jeg er sjalu. Jeg kan ikke hjelpe det!"
"Evelyn, hun er kona mi. Hvilken rett har du til å være sjalu?" svarte Christopher, med en isende stemme.
At Christopher forsvarte meg foran Evelyn, og erkjente meg som kona si, ga meg et glimt av håp. Kanskje brydde han seg fortsatt om meg og barnet vårt. Jeg rørte ved graviditetstesten som var skjult i kjolen min og bestemte meg for å si noe. "Christopher, jeg må fortelle deg..."
(Jeg anbefaler en fengslende bok som jeg ikke klarte å legge fra meg på tre dager og netter. Den er utrolig engasjerende og et must-read. Tittelen på boken er "Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte". Du kan finne den ved å søke etter den i søkefeltet. Her er bokens synopsis: Mannen min forelsket seg i en annen kvinne og ville skilles. Jeg gikk med på det. Å bli skilt var enkelt, men å komme sammen igjen vil ikke være så enkelt. Etter skilsmissen oppdaget eksmannen min at jeg er datteren til en rik familie. Han forelsket seg i meg igjen og ba meg på kne om å gifte meg med ham igjen. Til dette hadde jeg bare ett ord: "Forsvinn!")