Lett skilsmisse, vanskelig gjengifte

Kapittel 3 Bursdagsfyrverkeri

I mellomtiden hadde Isabella og Samuel sneket seg bort, Samuel holdt henne fast i hånden og lovet stille å beskytte henne mot mer smerte.

De skyndte seg tilbake til Harris Manor, åpnet den velkjente døren og la verden utenfor og dens konflikter bak seg. Isabella tok et dypt pust og gikk inn.

Så snart de kom inn i stuen, ble de møtt av Isabellas andre bror, Daniel Harris, som hilste dem varmt, øynene hans fylt med bekymring og lettelse.

"Isabella, endelig er du tilbake! Jeg trodde du skulle bli der ute for alltid!" Daniels stemme var full av omtanke da han trakk Isabella inn i en tett klem. "Hvorfor tok det deg så lang tid å komme tilbake? Jeg har savnet deg så mye!"

"Jeg har det bra, Daniel." Isabella følte varmen fra omfavnelsen hans, og angsten hennes smeltet sakte bort.

Den nylige krangelen hadde fortsatt Samuel på kanten. Tanken på Michael fikk sinnet hans til å blusse opp igjen. "Isabella, du har gått gjennom så mye der ute. Jeg må finne Michael og få ham til å betale!" Håndene hans knyttet seg, øynene flammet av sinne. "Gud er på min side."

"Michael, den idioten! Hvordan våger han å skade Isabella! Jeg begynner å grave i Johnson Group i morgen og får Ethan til å ta ham ned!" Daniel stemte i, like opprørt.

Samuel og Daniel sverget stille å hevne Isabella. Men Isabella avbrøt dem, "Glem det, ikke gå etter ham!" Hennes skarpe stemme kuttet gjennom sinnet deres. De så begge på henne, forbløffet.

"Isabella, hva mener du?" Samuel rynket pannen, tydelig forvirret.

"Jeg vil ikke ha mer drama med ham." Isabellas øyne var faste, hjertet tungt men bestemt. Hun hadde bestemt seg for å gi slipp på fortiden. "Michael er ferdig. Jeg håper dere kan forstå."

"Men han skadet deg!" Daniel protesterte, øynene fylt med bekymring og frustrasjon. "Vi kan ikke bare la ham slippe unna med det!"

"Jeg vet at dere mener det godt, men jeg vil ikke jage dette lenger." Isabellas stemme myknet, men forble bestemt. Hun visste at bare ved å virkelig gi slipp kunne hun finne fred og starte på nytt.

Samuel og Daniel utvekslet blikk, og så besluttsomheten i Isabellas øyne. Sinnen deres falmet sakte bort, slukket av hennes vilje. Til slutt sukket Samuel, senket knyttneven. "Greit, men jeg vil ikke glemme. Alle som roter med deg, skal betale."

Michael ante ikke at Samuel og Daniel allerede hadde satt blikket på Johnson Group. Han var opptatt med å gi David en oppgave—å grave i Olivias bakgrunn.

Fra Olivias nylige oppførsel virket noe galt. Hun var ikke så enkel som hun så ut til; hun var full av mysterier.

Michael sto ved det gulv-til-tak-vinduet og så på den travle trafikken og de fjerne lysene. 'Hvem er egentlig Olivia? Hva er på slutten av denne veien? Kan det være den lille landsbyen hvor Olivia angivelig bor?' Michael undret. Så spurte han, "David, har du funnet noe ennå?"

David klødde seg i hodet, følte seg ukomfortabel under Michaels kalde blikk.

Michael fortsatte, "Din innsats får meg til å tvile på din arbeidsmoral."

David svarte, "Mr. Johnson, jeg er veldig seriøs."

Michael sa, "Da er det din kompetanse."

David var målløs. Han hadde ikke funnet ut mye selv og kunne bare rapportere hva han hadde.

Etter at Olivia dro den dagen, kom hun aldri tilbake til sykehjemmet hvor hun pleide å jobbe. Adressen hun ga for hjembyen sin, Pinecrest City, var falsk; ingen familie ved navn Smith bodde der.

David sjekket til og med med det lokale politiet, men det var ingen registrering av henne. Det var alt veldig merkelig. Hvis Olivia hadde nærmet seg Michael med en plan, hva var hennes mål? For å være rettferdig, hadde Olivia vært veldig god mot Michael. Hvis det var en grunn til handlingene hennes, kunne det bare være at Olivia var blendet av kjærlighet.

Michael spurte, "Hva med Samuel? Har du sett nærmere på ham?"