Kapittel 9 Arvingen til York-familien
«George, du trodde det var et hotell?» tenkte Nico, selv om han var sjokkert, sa han det ikke høyt.
George la på og ruslet inn på Leos sykehusrom.
Leo var opptatt med byggeklossene sine, satt på sengen, helt fokusert.
George sto der, litt fjern, som om han så noen andre gjennom Leo.
De hadde begge de slående blå øynene, et sta uttrykk, glatt hud og litt krøllete hår.
George sank ned i sofaen ved sengen, stirret på Leo.
Leo ble ferdig med klossene, så opp og viste stolt frem til George. «Pappa, se på motorsykkelen jeg lagde. Kult, ikke sant?»
George smilte, gikk bort og rufset ham i håret. «Ja, den er kjempefin.»
Leos øyne ble store.
Han tenkte: «Siden når ble pappa så hyggelig og smilende?»
Han rynket pannen, forvirret.
George spurte mykt: «Leo, hva med å spise sammen med mamma fra nå av?»
Leos blå øyne lyste opp, og han nikket ivrig. «Det er kjempebra! Jeg vil spise med mamma.»
George smilte med en visshet. «Greit, men da må du høre på pappa.»
Leo tenkte: «Når har jeg ikke hørt på deg?»
Men tanken på å spise med Hazel gjorde ham så glad at han nesten sprakk.
Etter å ha forlatt sykehuset, trasket Erik til butikken tvers over gaten.
Bianca så ham komme og skjøv raskt en kald drikke mot ham. «Erik, ta litt vann og slapp av.»
Erik ga henne et takknemlig blikk, tok vannet og drakk det opp.
Godt han valgte Bianca. Hun var alltid så omtenksom og forståelsesfull.
Så snart Aiden så at han var ferdig, spurte han ivrig: «Hvordan gikk det, Erik?»
Erik satte ned glasset, ristet på hodet og så på den søte Bianca i nærheten. Han sa forsiktig: «Hazel har ikke gått med på å avlyse forlovelsen ennå, men vi har gjort det slutt. Det vil skje snart, men dere må vente litt.»
«Ingen bekymringer.» Bianca ristet på hodet, øynene fulle av varme. «Erik, så lenge jeg er med deg, er jeg lykkelig. Ingen klager.»
Erik så på Bianca med ømhet, følte seg mer sikker på valget sitt.
Han svelget følelsene. «Jeg var nettopp på sykehuset og så en fyr på rommet til Hazel, brannmannen som reddet henne.»
Aiden brøt ut: «Den skamløse kvinnen, hun forandrer seg aldri! Klarer ikke en dag uten en mann, hva? Erik, du burde aldri vært med henne. Hun fortjener deg ikke!»
Erik nikket svakt, tenkte at Hazel virkelig var for mye.
«La oss droppe det, det er en nedtur! Hun kan gjøre hva hun vil. En kvinne som henne hører ikke hjemme i Astor-familien!» sa Aiden med avsky.
Han byttet så tema. «Har dere hørt om York-gruppen?»
Erik og Bianca utvekslet et blikk.
Erik svarte respektfullt: «Mener du York-gruppen, det største konglomeratet i Phoenix City? Ja, jeg har hørt at eiendelene deres er enorme, og alle i Phoenix City vil være i kontakt med dem.»
Aiden nikket, trommet fingrene på bordet. «Ja, det er York-gruppen. Har hørt at lederen for York-familien ikke har det så bra. Og George, arvingen, har nettopp kommet tilbake til landet.»
Erik stemte i: «Mener du Mr. York, som tok over hele York-gruppen da han var veldig ung? Han har vært i utlandet i årevis, og gjort det stort på det internasjonale markedet. De sier at hans forretningsferdigheter er akkurat som bestefaren, Nash York. Selv en liten bevegelse fra ham kan ryste hele forretningsscenen i Phoenix City.»
Aiden smilte. «Ser ut som Erik har gjort leksene sine.» Tonen hans var godkjennende.
Erik og Bianca utvekslet smil.
Bianca så på Erik med beundring i øynene.
Erik nøt det, prøvde å ikke se for selvsikker ut foran Aiden.
«Faren min nevnte at når George offisielt tar over, bør jeg besøke York Mansion for å møte ham,» sa han ydmykt.
Aiden nikket og vendte seg mot Bianca. «Bianca, når tiden kommer, skal jeg arrangere et møte for deg med George som daglig leder for Galaxy Group.»
Biancas øyne lyste opp av spenning. «Pappa, mener du at jeg kan ta over Galaxy Group?»
Galaxy Group var Hazels mors selskap, det viktigste i Hazels liv.
Bianca fikk endelig det Hazel ønsket mest.
Aiden nikket. «Jeg begynner å bli eldre, og det er på tide at du blir kjent med virksomheten. Det vil sette deg godt opp for fremtiden.»
«Takk, pappa. Jeg skal ikke skuffe deg,» sa Bianca søtt, knapt i stand til å skjule sin begeistring.
«Jeg tror på deg,» sa Aiden, så på henne med kjærlighet.
Han vendte seg så til Erik. «Erik, dere unge bør finne måter å knytte bånd til George når han er tilbake. York-gruppen har stor innflytelse i Phoenix City.»
Bianca så ut til å huske noe og spurte Aiden nysgjerrig: «Pappa, er denne George den som har et barn i utlandet, men ingen info om moren? Er han ikke bare 27? Så ung og allerede så vellykket. Jeg lurer på hvordan han ser ut?»
Eriks uttrykk endret seg litt, nesten umerkelig. «Neste måned er Nashs syttiårsdag. De burde sende ut invitasjoner. Bianca, du bør møte ham da,» sa han og så på henne. «Hvorfor, er du interessert i ham?»