Etter å ha sovet med sjefen

Kapittel 5

Da Sophia kom inn, ble den stille avdelingen forvandlet til et kaotisk rot, og Susan rynket pannen. Det var tydelig at de hadde ignorert David alle disse årene mens han var syk, og nå var de her for å krangle om arven hans.

"Herr Wilson er i sine siste øyeblikk. Kan dere ikke la ham gå i fred?" Charles' stemme var fylt med sinne.

Sophia sluttet å gråte og svarte skarpt, "Charles, Herr Wilson er i ferd med å gå bort. Burde vi ikke ordne med huset hans og begravelsesutgiftene som staten vil dekke?"

"Pappa er ikke borte ennå, og begravelsesutgiftene vil bare bli gitt etter at han er gått bort." Charles, ærlig som alltid, kunne ikke måle seg med James og Sophias urimelige oppførsel.

James blandet seg inn, "Charles, du kan ikke ta alle pengene selv. Pappa har to sønner, deg og meg."

Charles ble så sint at han pekte på James, ansiktet hans bleknet.

Abigail skyndte seg frem for å støtte Charles, bekymret spurte hun, "Får du et hjerteinfarkt?"

"Akkurat, bestefar Wilsons penger tilhører også oss!" la Amelia til.

Abigail hjalp Charles med å sette seg ned, og så vendte hun seg til James og de andre, "James, hvordan våger du å komme hit for å krangle om pappas arv nå? Hvor var dere alle disse årene mens han var syk? De kan ha unnskyldninger, men du er hans eget kjøtt og blod. Du har ikke besøkt ham en eneste gang. Har du fullstendig mistet samvittigheten?"

James, som visste at han hadde feil, kunne ikke svare.

Men Sophia fyrte opp under konflikten, "Abigail, hvis du og Charles vil ha en større del, kan vi gi dere noe. Hvorfor må dere opptre så edle? Tok dere ikke vare på pappa bare for pensjonsfondet hans?"

Abigail ble blek av sinne og pekte på Sophia, "Siden du kom inn i familien vår, har vi ikke hatt et øyeblikks fred. Du er en ulykkesfugl!"

"Hvem kaller du en ulykkesfugl?" Sophia gikk aggressivt fremover.

"Hvem fortjener det mer enn deg?" svarte Abigail foraktelig.

"Du har alltid sett ned på meg. Ikke tro at jeg er lett å mobbe. La oss ta et skikkelig oppgjør i dag. Ikke tro at jeg er redd for deg!" Sophia ropte mens hun kastet seg mot Abigail.

Abigail, som var eldre, kom raskt i en ufordelaktig posisjon etter noen runder.

"Slutt å slåss!" Charles, ute av stand til å bevege seg fra stolen, så på mens James sirklet rundt Abigail og Sophia.

"Mamma, gi henne en lærepenge! La oss se om hun tør å se ned på oss igjen!" heiet Amelia fra siden.

Snart grep Sophia Abigail i håret og slo henne to ganger i ansiktet.

Da Susan så dette, visste hun at hvis hun ikke grep inn, ville Abigail lide stort.

Så i neste øyeblikk trådte Susan frem og dro Sophia unna.

Abigail fikk endelig en sjanse til å slå tilbake og ga Sophia en ørefik.

Rasende over Abigails slag, ropte Sophia umiddelbart, "Susan, hvordan våger du å hjelpe Abigail!"

Sophia dyttet så til Susan, noe som fikk henne til å snuble og slå mot sengegavlen, og hun brøt ut i kaldsvette av smerten.

"James, er du død? Ser du ikke at jeg blir mobbet? Er du overhodet en mann?" ropte Sophia til James.