Forelsk deg i den dominerende milliardæren

Kapittel 8 Hva skal du gjøre med det?

Reese gadd ikke bry seg om denne frekke jenta; hun var alltid en som holdt på nag.

"Jeg er Malcolms kone nå. Burde du ikke vise meg litt respekt?"

Everly ble tatt på senga et øyeblikk. Hun hadde ikke forventet at denne vanlig utseende kvinnen skulle ha en så skarp tunge.

"Ikke tro at jeg ikke vet. Hvis det ikke var for familieavtalen og søsterens infertilitet, tror du virkelig at du ville hatt en sjanse? Hvordan våger du å opptre så overlegen? Har du sett deg selv i speilet? Tror du virkelig at du fortjener dette?"

Reese ga et svakt smil, men blikket hennes var skarpt, noe som fikk Everly til å skjelve.

"I så fall, vennligst gå og ikke forstyrr mannen min mens han hviler."

"Mann... mann?" Everly var lamslått, så flirte hun hånlig, "Du har virkelig ingen skam. Med et ansikt som ditt, våger du å kalle Malcolm mannen din? Det er ekkelt bare å høre det."

Reese kunne se at Everlys følelser for Malcolm var mer enn bare søskenkjærlighet; det var sjalusi i øynene hennes.

Hun hevet et øyenbryn og smilte søtt, plutselig la hun armen rundt Malcolms.

"Og hva så? Juridisk sett er han mannen min. Beklager, men vennligst gå og ikke forstyrr oss mens vi hviler."

Malcolm senket blikket litt. Måten hun kalte ham "mann" på var så naturlig, og det hørtes til og med ganske fint ut. Dessuten var hun virkelig god på å gi svar på tiltale.

Da hun så dette, ristet Everlys skuldre av sinne, og det vakre ansiktet hennes mørknet.

"Du skamløse kvinne!"

"Vi er lovlig gift. Har du et problem med det?"

"Du... bare vent!"

Everly trampet i gulvet, snudde seg rundt og slamret døren på vei ut. Reese pustet lettet ut. Å håndtere den ungen var virkelig utmattende. Hun skulle akkurat til å slippe taket i Malcolm da han plutselig la armen rundt livet hennes og trakk henne nærmere.

"Malcolm, slipp meg!"

Hun prøvde å vri seg fri, men Malcolm var overraskende sterk, og hun kunne ikke rikke seg.

Malcolms pust kilte øret hennes.

"Hvem i all verden er du?"

Reese ble forbløffet et øyeblikk, så på Malcolm med et uskyldig uttrykk.

"Hva snakker du om? Jeg er din nye kone."

"Du vet at det ikke er det jeg spør om."

"Hva er det du spør om da?" Hun kunne ikke bevege seg i armene hans, så hun ga opp å prøve.

"Ikke spill dum." Fingrene hans klemte haken hennes, øynene hans var skarpe.

Reeses klare øyne viste ingen panikk, de forble urovekkende rolige.

Hun pustet lett ut, "Du trenger ikke være så anspent. Jeg skal ikke gjøre noe mot deg."

Malcolm fnyste. Den tonen var ganske kjepphøy.

"Hva kunne du muligens gjøre mot meg?"

Malcolm slapp henne og lente seg tilbake mot sengegavlen.

"Hvis du ikke vil kaste bort ungdommen din her, bør du forlate snart."

"Jeg drar ikke. Vi er gift nå, og vi har en ekteskapsavtale. Bestemor sa alltid at jeg skulle holde løftene mine og ikke trekke meg."

Dessuten ville ikke Aiden godta det heller.

Ved å bli på The Flynn Villa, kunne hun undersøke bestemors død. Og hun kunne også behandle Malcolms ben, så hun ikke ville føle skam overfor ham når hun dro.

Etter å ha snakket, reiste Reese seg fra sengen, samlet opp sølvnålene fra gulvet og la dem i den lille kofferten sin. Disse var uvurderlige gjenstander som Calvin hadde lett over hele Oslo for å finne, og de var nesten ødelagt av Everly.

Malcolm kastet et blikk på medisinbollen på nattbordet, tok den opp og drakk den i en slurk. Brynene hans rynket seg, og ansiktet mørknet.

Smaken var ubeskrivelig.