Read with BonusRead with Bonus

Månens etterkommer - Kapittel 7 - La dette være døden

Zelena.

Øynene mine fløy opp og jeg satte meg oppreist, jeg hadde sovnet i gresset. Jeg strakte ut armen og undersøkte hånden min, snudde den rundt foran ansiktet mitt. Menneske igjen. Jeg så meg rundt i skogen. Solen hadde allerede begynt å gå ned, og det ble mørkt. Å nei, jeg er sen, pappa kommer...