Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 89

Gulvplankene sang en sang under mine bare føtter, hver knirk høyere enn den skremte trommen som slo i brystet mitt. Jeg hadde ikke visst at huset mitt lagde så mye lyd. Men igjen, det ble forsterket av nattens uhyggelige stillhet. Og av paranoiaen i hodet mitt. Hvert åndedrag jeg våget å trekke inn ...