Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 66

Regnet hadde endelig gitt seg. Nå var det knapt en duskregn. Og jeg var glad for å komme meg ut av bilen. Inne i bilen var stillheten mellom oss så tykk at den kunne skjæres med kniv. Vanndråper gled nedover bilvinduene mens jeg så ut.

Felix, med kjeven stramt sammenbitt, stirret bestemt på frontru...