Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 172

Julian tar inn synet av meg - brudekjole og alt, og faller på knærne. Det oppstår en dyp, kvelende stillhet. Alle stirrer på oss. Jeg stirrer på ham.

Han sier ingenting et øyeblikk, og hjertet mitt er klar til å hoppe ut av brystet. Jeg tar et skritt mot ham, "Julian, du blør." Jeg hvisker stille.

...