Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 165

"Du aner ikke hvor lenge jeg har ventet på dette," hvisker Nico.

Jeg smiler. Synet mitt er uklart på grunn av tårene som fyller øynene mine. Jeg vet ikke hvorfor jeg gråter. Jeg føler meg bra. Jeg er lykkelig. Litt.

Nico lener seg inn for å kysse meg igjen. Jeg lar ham. Det er mykt. Leppene hans b...