Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 157

Jeg blir værende i Nicos armer, bare gråtende, mens han omfavner meg stille, armene hans stramt rundt meg. Jeg kan føle hans varme pust på toppen av hodet mitt.

"Kom inn." Hvisker han. Stemmen hans er myk. Den er kjent. Han er mitt hjem. "Jeg har deg."

Jeg nikker, og han tar meg med inn, fortsatt ...