Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 139

Jeg ser Nico kjøre bort. Gråten min har avtatt. Nå føler jeg meg bare som en idiot. Jeg trekker meg bort fra Julian og ser opp på ham.

"Jeg er så lei meg." Snufser jeg, "Jeg vil ikke gråte. Jeg bare gjør det. Det er bare overveldende, antar jeg."

Han sier ingenting. Leppene hans er sammenpresset, ...