7 - Ingen flukt?
Aurora
Jeg kjenner en varm, beroligende følelse mot kinnet mitt som bringer meg tilbake fra dypet av min drømmeløse tilstand. Jeg kan ikke la være å lene meg inn i det og slipper ut et mykt stønn mens jeg prøver å krype nærmere kilden.
En lett latter får meg til plutselig å åpne øynene, og det tar noen blunk før jeg er helt våken og registrerer et ansikt nær mitt. Ikke hvilket som helst ansikt, men et engleaktig skulpturert ansikt som skjuler den sanne demoniske naturen til den eneste Charlie DuPont. Han har på seg en svart langermet skjorte, de to øverste knappene er åpne, og svarte dressbukser, og han ligger ved siden av meg, med hodet hvilende på hånden.
"God morgen, kjære. Sovet godt?" kurrer han.
Jeg kan ikke annet enn å forbli målløs. Jeg blunker noen ganger til før pusten min henger seg opp, og en enkelt tåre slipper ut mens hjertet mitt begynner å slå som en tromme.
"Sshhh, kjære. Det går bra. Det går bra," sier Charlie rolig mens han holder ansiktet mitt med den store hånden sin og tørker bort tåren med tommelen. Jeg kan kjenne det kjølige metallet fra ringene hans mot de varme kinnene mine.
"Flink jente." Han roser meg når jeg roer meg ned. Med det strammer det seg i nedre del av magen, og varmen skyter til kjernen min. Jeg kan ikke tro at jeg kan reagere slik på kidnapperen min. Hva er galt med meg? Jeg må mentalt riste hodet for å komme ut av tankene mine.
"H-h-va v-vil d-du?" stotrer jeg. Halsen min er fortsatt så hes.
Han smiler og vipper hodet. Han lener seg inn så ansiktet hans er så nær meg. Bare noen få centimeter, og leppene våre kunne berøre hverandre. Jeg kan ikke la være å se på de rosa leppene hans, og jeg biter meg i underleppen mens jeg prøver å kontrollere de varme, kriblende følelsene i magen.
Han lener seg nærmere, og jeg tror han skal kysse meg, men han endrer retning og plasserer leppene på pannen min og blir der en stund.
Når han slipper ansiktet mitt, snur han kroppen kort og griper vannflasken som står på nattbordet nærmest ham. Han skrur av korken, legger den sterke hånden under hodet mitt og hjelper til med å støtte meg mens han fører flasken til leppene mine. Jeg åpner grådig opp og lar den kjølige væsken strømme inn i kroppen min.
Han tar bort flasken når den nesten er tom og blinker med det milliondollarsmilet sitt. Jeg stirrer på ham, hever et øyenbryn og venter på et svar.
Han trekker pusten før han sier så rolig, "Du vet allerede hva vi vil, kjære. Deg. Du er vår. Vi har brakt deg til vårt hjem. Ditt hjem..." hvisker han den siste delen.
Jeg var målløs. Munnen min åpner og lukker seg som en fisk som gisper etter luft et øyeblikk. Prøver å forstå denne absurditeten. Så ble jeg sint.
"Hjem?" spyttet jeg. "Dette er IKKE mitt hjem. Og jeg er IKKE deres. Jeg vet ikke hvilket sykt spill dere spiller, men jeg er ikke interessert. SLIPP MEG FRI!" Jeg skriker nesten mens jeg igjen trekker i restriksjonene som binder meg til denne sengen.
Charlie ser bare på meg med underholdning og beundring i ansiktet. Det lille smilet ville vært hett hvis han ikke var min forbannede kidnapper.
"Du. Er. Så. Søt når du er sint!" sier han mens han dytter nesen min med hvert ord. Det er avskyelig! Jeg prøver å gi ham et blikk som ville kutte ham opp finere enn løkene jeg legger i suppene mine, men det får ham bare til å le.
"Jeg vil slippe håndjernene dine hvis du lover å være en flink jente for oss. Frokosten er klar. Du må være sulten, kjære." Han sa det, og før jeg kunne fortelle ham at jeg ikke var interessert i maten hans, rumlet magen min høyt. Jeg kunne ikke la være å føle varmen i kinnene. Jeg er sikker på at hvis jeg så i speilet over meg, ville ansiktet mitt være like rødt som lakenene.
Charlie lo. "Så... lover du å være en flink jente for oss?"
Jeg visste at jeg måtte spille med. Jeg lukket øynene og sukket av nederlag. "J-ja," sa jeg.
"Ja, hva?" presset han. Er han seriøs?
Faen. Jeg er virkelig sulten. Greit, jeg skal spille hans dumme lille spill.
"Um... Ja, sir?" svarte jeg, men mer som et spørsmål.
"Flink jente. Jeg skal slippe restriksjonene dine nå. Du vil IKKE forsøke å rømme. Du vil forbli på denne sengen. Jeg vil hente klærne dine og kle deg. Du vil IKKE kjempe mot meg. Vi vil gå ned til spisestuen sammen, og du vil holde hånden min hele tiden og ikke kjempe mot meg. Forstått?" Hans aura er dominerende, og jeg føler meg tvunget til å underkaste meg.
"J-ja sir," pep jeg ut.
Med et annet nikk av godkjenning, strekker han seg over kroppen min til nattbordet. Jeg holder pusten mens vekten hans presser meg ned, og det er merkelig behagelig. Han henter en nøkkel. En nøkkel! Så selv om jeg hadde klart å nå håndjernene, ville jeg ikke ha kunnet gjøre noe. Dette blir bare bedre og bedre.
Han begynner med håndleddene mine og frigjør dem. Jeg gnir forsiktig håndleddene mine for å få tilbake sirkulasjonen mens han går av sengen for å løfte lakenet fra føttene mine og frigjør de båndene også. Jeg setter meg sakte opp, holder lakenet mot den nesten bare brystkassen min i håp om å dekke den siste resten av verdighet jeg har.
Charlie ser intenst på meg. I løpet av et øyeblikk er han rett ved siden av meg, sittende på kanten av sengen. Vekten hans får madrassen til å dyppe, og den høye, muskuløse figuren hans tårner fortsatt over min lille ramme. Det ravgule lyset rammer inn figuren hans som en engleaktig glød. Han griper håndleddene mine i et stramt grep og tvinger dem ned til siden. Et smil spiller på leppene hans når lakenet faller ned i fanget mitt og avslører den blonderike BH-en min, D-koppene sitter pent i koppene og får dem til å se ekstra fyldige ut. Kløften min er definert og fremhevet av den lille blondeapplikasjonen.
Brystvortene mine stivner umiddelbart med hans nærhet. Takk Gud for at BH-en min er svart, og rommet er mørkt, ellers ville det vært enda mer pinlig. Pusten min blir raskere, og brystet hever og senker seg raskt. "Aldri skjul deg for oss, kjære. Det er ingenting vi ikke har sett før. Du er fantastisk, kjære. Du tilhører oss, hele deg. Husk det." Han reiser seg og plasserer nok en gang et kyss på pannen min og deretter på kinnet mitt før han snur ryggen til meg og går mot skapet.
Jeg slapp pusten jeg ikke visste jeg holdt. Hendene mine er ved sidene mens jeg begynner å skjelve. Jeg er overmåte redd for hva disse mennene har tenkt å gjøre med meg.
Charlie kom ut med svart stoff brettet over høyre arm og enkle hvite lukkede sko i venstre hånd.
"Stå," kommanderer han mens han går mot siden av sengen nærmest meg.
Jeg gjør som han instruerer, og lar resten av kroppen min bli eksponert for ham. Jeg begynte nølende å bevege armene for å dekke meg, men et strengt blikk og en lav barytonknurring fra Charlie stoppet meg. Jeg prøvde å se hvor som helst annet, og følte varmen i kinnene gjennom hele kroppen.
"Enkelt utsøkt. Faen! Du er så vakker, Aurora," sa han, beundrende utsikten. Jeg kastet et blikk på ham og la merke til at han justerte fronten på buksene sine. En åpenbar bule strammet mot stoffet.
"Ta et bilde, det varer lenger," utbrøt jeg med forakt. Faen. Jeg bet meg raskt i leppen og senket og ristet på hodet.
"Jeg ville elsket det, kjære. Takk! Senere, dog," svarte han og blunket til meg. "Og pass på holdningen, kjære. Neste gang vil jeg ikke nøle med å legge deg over kneet mitt og gjøre rumpa di rød for å være en drittunge," la han til, hans dominerende aura strålende mot sjelen min.
Jeg holdt meg stille mens han begynte å hjelpe meg med å kle på meg. Han bøyde seg litt ned og åpnet kjolen for meg å trå inn i. Jeg grep tak i de brede skuldrene hans for støtte. Herregud, han må tilbringe hver ledige stund på treningssenteret.
Han hjelper meg med å dra det stramme stoffet mot huden min. Jeg stikker armene inn i ermene. Han snur meg rundt, så ryggen min vender mot brystet hans og sakte glidelåser han meg opp, lar pekefingeren lett gli over ryggen min. Jeg skjelver ufrivillig ved den milde følelsen. Det er opphissende, og jeg kan ikke la være å puste tungt ut. Det tar all min selvkontroll å ikke gni bena sammen for å lindre den varme følelsen mellom bena mine.
Charlie planter noen myke kyss på den litt eksponerte skulderen min mens han gnir armene mine opp og ned i trøst. Kjolen jeg har på meg er designerkjole.
Den er tettsittende, klemmer alle kurvene mine og flarer ut rett over kneet. Små kappehvite ermer, en boksstil kutt øverst med en hvit stoffsløyfe i midten. En enkel hvit broderi er også på kanten av skjørtet. De store brystene mine er stramme mot stoffet, nesten korsettlignende, og holder jentene fine og stramme. Kløften min er presset litt mer til toppen. Det flettede håret mitt blir deretter plassert over venstre skulder av Charlie, og han gir et mildere kyss til høyre side av nakken min.
Jeg glir inn i de hvite blondedekkede skoene som er plassert foran meg, og Charlie tar høyre hånd med sin venstre og leder meg til døren. Han banker tre ganger, og så høres lyden av en lås som klikker. Klikk. Klikk. Klikk. Tre låser, og så åpnes døren. Jeg ser bare én lås på denne siden av døren.
Vel, er ikke det bare en hel masse saus til bestemors kjøttkaker?
To store vakter på størrelse med linebackere, kledd i svarte skjorter med knapper, svarte bukser, dressko og røde slips. De har på seg de gjennomsiktige plastøreproppene i ørene og har synlige våpen i skulderhylstre. De står på hver side av døren. Sniffer alle disse mennene rått proteinpulver? De er enorme!
Vaktene begynner å følge oss mens vi går nedover gangen.
Faen. Hvis jeg trodde jeg kunne rømme lett før, tok jeg feil. Det er ingen enkel måte å rømme på.